Jeg er glad for at jeg har evnen til å snakke til meg selv, gi meg selv en peptalk på de dagene det trengs. I går var en slik dag, jeg trengte å bli snakket til og resultatet var bra i dag tidlig. Jeg skrev et innlegg om det her om du vil lese det. Det er jo ikke greit å kritisere seg selv, det er jo ikke greit å tvile på seg selv. Det gjør ihvertfall meg veldig trist og veldig lei meg. Jeg er veldig glad for at jeg tok tak i det, bestemte meg for at det ikke er greit, og gjorde noe med det.
Det er ikke hver gang det går, men da får jeg forsøke om og om igjen. Denne gangen gikk det, og jeg innså at jeg for svarte ikke skulle fortsette med det. Allerede på dag to så utvidet denne kritikken seg og jeg begynte å se ned på meg selv som person også. Jeg følte ikke bare at det jeg gjorde var feil, jeg følte også at jeg var helt feil. Jeg følte meg kanskje litt som en dårlig person plutselig, og det var vel det som satte moralen i gang hos meg.
På med brillene, ser meg i speilet og sier til meg selv: “Det du gjør er godt nok, og du er en bra person!”
Jeg vet det vil komme slike dager igjen, men da får man igjen rette opp ryggen, gi seg selv en peptalk og få tilbake troen på seg selv. Hva gjør dere om dere har slike perioder? Har vi ikke alle det? Eller er jeg ganske så alene?
Da jeg tok min første tattovering så tenkte jeg at det var lurt å ta den på en plass hvor bare jeg så den. Og slik fortsatte det egentlig en stund for jeg tok de neste også på steder der bare jeg kunne se dem. Men så bevegde jeg meg ut av den sonen og begynte å ta på steder der de syntes, ihvertfall på sommerstid. At jeg ikke bare kunne fortsatt i samme bane med “usynlige” tattoveringer. Det føler jeg virkelig at jeg burde gjort, for i dag er det ikke kult med kina tegn på leggen og en delfin som en gang var søt på skuldra.Ikke hadde de noen spesiell betydning for meg heller, og det kjenner jeg på i dag. Jeg er mer glad i de som betyr noe enn de jeg tok bare for å ta. Det er heldigvis ikke de store maleriene da, så overlever nok det. Men skal man først ta en tattoo, så er det ihvertfall for meg viktig at den har en betydning for meg. Den på bilde over her har en betydning og jeg er fornøyd med den og budskapet er sant. Den 29.okt så skal jeg ta en ny, da skal Amelia foreviges på min hud. Jeg er bare LITT usikker på hvor jeg skal ha den og hvilken font jeg skal bruke, og som alltid så gruer jeg meg til å ta det, for min smerteterskel er ikke den høyeste her i verden på akkurat det området.
Men trøster meg med at det er frivillig og ikke noe jeg må, så da får jeg bare stå i det, blir bra til slutt 😊
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Dagene er stort sett gode for meg, men noen dager blir ekstra gode når jeg vet jeg har nådd noen med det jeg har skrevet. Når jeg vet at jeg har gitt de beste rådene jeg kan, når jeg kan dele min erfaring og mine tips og triks. Da smiler livet til meg, da føler jeg at jeg har oppnådd noe bra. Det skal ikke mer til enn at jeg vet at EN person kanskje har det litt bedre enn før etter en samtale med meg.
For i dag er en slik dag, jeg har nådd en person, jeg har skrevet noe som har truffet noen i hjerte og det gjør meg så utrolig godt på en måte. Og det at den personen forteller meg det og spør meg om råd gjør meg varm om hjerte. At jeg kan bidra, at jeg kan hjelpe. Jeg har svar på noe noen trenger å vite, noe noen prøver å takle, noen som har det slik jeg har hatt det.
Jeg har alltid hatt den tanken at ting skjer for en grunn og at det er en mening med alt. Og akkurat i dag var jeg for første gang i mitt liv glad for at jeg hadde en vond erfaring som gjorde at jeg kunne strekke ut en hånd og gi gode råd. Jeg får vondt av at jeg vet det er mange som har det slik, men jeg har troen på at det en dag blir bra… Du kan hvis du vil ❤
Denne dagen som er markert som i dag for psykisk syke er dagen for å tenke litt ekstra på hva man kan gjøre for å bedre dette. Disse dagene hjelper ikke en psykisk syk annet enn at man vet at det blir tenkt litt ekstra på av de fleste. Jeg har selv levd med angst i ALTFOR mange år, men jeg har nå overtaket, for jeg styrer angsten, den styrer ikke meg. I mange år tok den over livet mitt, den holdt meg innestengt og den kvelte meg sakte, men sikkert.
Ingenting ble bedre før jeg snakket om det, da jeg holdt det for meg selv så kom jeg ingen vei. Men så fort jeg åpnet meg, fortalte om det så fikk jeg en ny styrke til å bekjempe denne panikk/sosial/døds angsten som tok over livet mitt. Det er vanskelig å få full støtte fra mennesker som ikke har opplevd dette og det er veldig forståelig. Så det som er viktig er å få snakket med noen som skjønner deg, noen som har forståelse, noen som ikke trykker deg lenger ned ved å presse deg til å gjøre noe du ikke kan, noen du stoler på.
Kanskje en person som har overvunnet angsten er det beste. De skjønner, men vet også hvilke tips å gi til å komme seg litt ut og frem steg for steg. Jeg kom til et punkt der den ikke lenger skulle holde meg nede, den skulle ikke lenger låse døra for meg. Jeg tok tak i den, tok over nøkkelen, putta angsten i lomma, låste opp døra og gikk ut.
For det finnes en løsning, det finnes en måte å overvinne angsten, i det minste finnes det en måte å lære seg å eie den. Men det betyr at DU må ta tak i den. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg og det er viktig å prøve ihvertfall.. for livet kan bli bedre om du for eksempel er plaget med den psykiske lidelsen ANGST. Spør meg gjerne om det skulle være noe du lurer på, for jeg kan et triks eller 2 på veien til å ta rotta på den!! Snakk om det, det er steg 1 til et bedre liv ❤
Legger ved noen linker til innlegg jeg har skrevet..
Den aller første gangen jeg opplevde et skikkelig angstanfall så sto jeg i kø i Sandvika ved Oslo. Jeg sto i den innerste filen og det var biler rundt meg OVERALT. Svetten haglet.. jeg måtte vekk, jeg klarte ikke å bli værende der. Jeg følte at jeg ble kvalt og slet skikkelig med å puste (trodde jeg). Jeg hadde 2 stykker på i bilen, men det “dreit” jeg i, jeg skulle vekk! Jeg blinket ut, presset meg ut slik at bilene i filen utenfor meg MÅTTE la meg komme frem, de tutet og var nok ganske så hatefulle, men det “dreit” jeg også i.
Kom meg ut i taxi/buss filen og bare kjørte, javel så får jeg bot, javel så mister jeg lappen. Jeg skulle hjem! Fra denne dagen og mange år fremover var jeg så redd for kø at jeg lærte meg tidene det var mye trafikk og ikke, og hvis jeg måtte ut å kjøre i rushtiden, ja da ble jeg hjemme uansett. Til slutt måtte jeg komme meg ut av dette og måtte takle å kjøre i kø igjen. Den beste måten å mestre dette på var å havne i kø og se at det faktisk gikk bra.
Hver eneste fredag var det kø fra Sandefjord til Larvik så dette var strekningen jeg startet på. Jeg hadde sett meg ut lengde fra avkjørsel til avkjørsel slik at jeg hadde en viss peiling på hvor jeg kunne kjøre av e 18 hvis jeg måtte. De første gangene snudde jeg før jeg var på hovedveien, de neste gangene tok jeg av ved første avkjøring. Slik drev jeg på helt til jeg ble stående i kø fra Sandefjord til Larvik uten å ta av noen plass. Kan huske den stolte følelsen jeg hadde på veien hjem til Sandefjord igjen når jeg kjørte i motsatt retning av køen. STOLT!!
Ennå så ligger det litt i meg at jeg helst ikke kjører til Oslo i rushtiden hvis jeg ikke må, men nå blir jeg i hvert fall ikke hjemme i stedet. Før så hindret det meg totalt i tilfelle det skulle skje noe som lager kø utenom rushtiden også. Jeg er stolt av meg selv for at jeg tok meg selv i nakken og møtte det som hadde fryktet meg så lenge. Jeg prøvde alt for å bli kvitt det, men det å stå i det var det eneste som hjalp. Så er du plaget med angst for noe, jobb deg mot det du frykter cm for cm så kanskje du også mestrer det til slutt 🙏
Det finnes flere ting på lager som du kanskje ikke visste om meg, men det kommer ut litt etter litt. Det er jo egentlig litt alright for min del også da, for da kan jeg lage disse innleggene med jevne mellomrom, for dette er noe jeg syns er gøy å lage. Håper du syns det også.😊
Shopping
Jeg er faktisk ikke glad i å shoppe noe som helst annet enn interiør ,da kan jeg dra å gå i butikker i mange timer og finner alltid det jeg skal. Hvis jeg skal handle klær til meg, da finner jeg ikke noe og ender opp med noe til noen andre i stedet eller ingenting. Liker best å kjøpe mine klær på nett jeg.🙃
Karaoke
Jeg hadde en periode jeg trodde jeg sang skikkelig bra på karaoke på et utested i byen, men så fikk jeg se meg på video. Har ikke sunget karaoke på byen siden, tror nesten ikke jeg har vært på byen siden hehe. Godt at de fleste andre gjestene var på en snurr også.😳
Nærtagende
Jeg legger innpå meg så altfor mye ting jeg over hodet ikke behøver å gjøre, og jeg kan analysere en setning som blir sagt til meg for å finne ut hva som egentlig ble sagt mellom linjene.. Hvis jeg føler at noen egentlig ville si noe annet. Håpløst, men har skjerpet meg på akkurat det.😥
Temperament
Jeg er overhodet ikke en hissig person, og tror jeg har kjeftet skikkelig 1 gang på 6 år. Håper det går 6 år til neste gang, for jeg tror ikke noe løses uansett med krangling. Det er jo når krangelen er ferdig at man løser problemet så da er det like greit å løse det med en gang. Men hvis det er noen eller noe jeg virkelig har grunn til å bli sint over, så kan jeg bite fra meg jeg.🤬
Sensitiv
Hvis noen snakker litt hardt til meg, da kommer tårene som perler på en snor, der er jeg VELDIG sensitiv. Jeg burde ha lært meg å taklet det bedre, det er jo ikke bra å begynne å sippe for slike ting (heldigvis skjer det ikke ofte da) 🙏
Magefølelse
Min magefølelse har aldri sviktet meg.. så hvis jeg lytter til den så gjør jeg alltid det rette i enhver setting. Men det er jo ikke alltid den sier meg noe da, så da kan det gå galt…🤦♀️
Å vite at noen misbruker den mest personlige informasjonen man har om seg selv er en ganske ekkel følelse. Det vet jeg for det skjedde meg. Plutselig kom det bestillinger i mitt navn som jeg ikke hadde utført og jeg skjønte fort at noen hadde hele mitt personnummer og misbrukte det. Dette gjorde meg veldig nervøs og jeg følte meg rett og slett dårlig. HVEM brukte mitt navn og personnummer helt ulovlig?
Jeg har vel aldri følt meg så “naken” som jeg gjorde da, og følte meg iakttatt overalt. Har aldri kjent på en slik følelse før og jeg skal love at den ikke var god. Heldigvis ble jeg oppringt av 2 firmaer som av en eller annen grunn dobbeltsjekket at bestillingene var korrekte noe de ikke var. Jeg fikk stengt kredittopplysning og ringt inn til firmaer der bestillinger var gjort og la inn kodeord der og på bl.annet klarna som ble brukt og anmeldt dette til politiet. Vi fant til slutt ut hvem som gjorde dette og fikk stoppet all netthandel, pluss at jeg nå får melding om den minste lille handel jeg gjør på nett. Slik at jeg kan holde kontroll på alt som skjer med mine opplysninger. Så pass godt på kort og personlige ting, og for guds skyld ikke utlever denne informasjonen om deg selv til noen.
Ellers så håper jeg dere har en fin dag så langt 😘
Nå har jeg kommet så langt at jeg har godtatt at min forlovelsesring er borte og at den eneste måten jeg kan få ring på fingeren igjen er at jeg må kjøpe ny. Heldigvis etter å ha vært i kontakt med han som lagde den så vet jeg at han har modellen klar for støp. Phuuuu… Så da er det bare å spare penger, så kjøpe den.
Jeg har jo hatt et håp om at den skulle dukke opp når jeg faktisk sluttet å lete, men så heldig var jeg jammen meg ikke. Så da er det bare å bite i det sure eple og godta tingene slik de er, for noe annet får jeg ikke gjort med det. Ring eller ei så er jeg jo forlovet da. Men er misunnelig på min kjære sambo som har sin godt plassert på fingeren.
Jeg kan ikke huske sist jeg har opplevd et slikt smertehelvete som jeg hadde i natt, jeg trodde rett og slett at hjernen min skulle eksplodere. Denne tannverken som jeg absolutt ikke vil kalle verk men pine, unner jeg ikke min verste fiende. Jeg ringte tannlegen min og etter litt kjeft i tlf fikk jeg en akutt time i dag og da jeg kom dit fikk jeg enda mer kjeft. (jeg skulle nemlig vært der å fikset dette for lengst). Han sa “jeg syns ikke synd på deg Lene og dette er din egen skyld” Jaja, jeg vet men ikke kjeft på meg da, det er tross alt fredag og jeg har vondt! “Ja, men jeg må understreke hvor viktig dette er”
Gi meg en sprøyte da please, så kan vi ta den samtalen etterpå. Heldigvis så gjorde han det, og fytti rakker’n det var så EKSTREMT deilig. Jeg skjønner at han bare vil mitt beste og denne gangen ble jeg enig med han at jeg skulle høre på han, og komme å få det fikset skikkelig neste måned. Men det er bare sååå vanskelig å gå til tannlegen når man ikke har vondt noe sted, spesielt når man i utgangspunktet er så redd. Men jeg har ihvertfall funnet en tannlege som tar den skrekken på alvor og han er KJEMPEFLINK.
Så nå er jeg så lykkelig for nå er jeg smertefri, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at han tok meg inn selv om at han egentlig ikke hadde mulighet. Og den skjønne dama som satt på venterommet med meg måtte vente en ekstra halvtime pga meg. Så hun fikk en stor takk av meg, for jeg vet seriøst ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde fått redning i dag. Men nå kan helgen bare komme, men først må jeg sove en liten time, for det ble ikke et minutt i natt. Ha en fin fredag videre, så tenker jeg vi blogges senere i kveld 😘
I dag skulle jeg ønske jeg bare kunne tatt ut tenna og sendt de avgårde til tannlegen, for i dag syns jeg synd på meg selv. Tannverk er ikke det beste som finnes her i verden og nettopp det har jeg i dag. Jeg har også skikkelig tannlege skrekk og syns det er skummelt å dra dit. Men så klart, når jeg har så vondt som nå så må jeg jo da.Rart hvordan det sprer seg overalt, jeg har jo null kontroll på hvilken tann som verker nå, for nå verker alle. Ikke bare det at det er vondt i tanna, men dette gjør veldig vondt i lommeboka også. Tannlege er så utrolig dyrt! Men gir ikke dette seg så får jeg ringe tannlege i morgen 😱 Måtte bare klage litt jeg da, nå skal jeg hive innpå en paracet, og be om at dette går over…FORT!
