God morgen der ute. Årets første snøfall har kommet og det er hvitt på bakken, dette medfører jo også så klart og som alltid kaos i kjørebanen. Jeg liker ikke å kjøre på disse forholdene, men det går som regel greit. Det er koselig med snø og i år som i fjor ønsker jeg snø i hele jula, men spesielt på julaften. Det gir en så utrolig koselig atmosfære. Men, vi får jo bare ta det som det kommer, kos skal det bli i jula uansett.
Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det
Denne uken så skal julen opp her i huset, den kommer tidligere og tidligere hvert år, men så lenge vi koser oss med det så er det jo greit. I den siste tiden så har jeg igjen vært lite her, det blir bare sånn fordi jeg har så mye annet å styre med om dagen. Men, jeg savner dette hver dag, det er i hvert fall sikkert. Nå starter dagen her skikkelig og jeg skal komme meg i gang. Håper DU har det bra, det har jeg.
Følg meg gjerne på Instagram HER og på min facebook side HER ❤
Blir man egentlig for gammel til å følge sine drømmer, er alder en hindring for å utvikle seg og ta en sjanse? Eller er det rett og slett bare en selv som lager hinder selv fra det å satse. Hva er det som setter en stopper for å ikke gjøre nettopp det, ta en sjanse! Redd for å ikke lykkes kanskje, redd for å feile og kanskje også redd for suksess. For det kan jo faktisk hende at man lykkes i det man brenner for og hvis ikke, går verden under av den grunn? Nei, det tror jeg ikke. Det og tørre å ta sats, tørre å gjøre drøm til virkelighet. Tanken er ofte skummel, men som sitatet sier : “Kan du drømme det, kan du gjøre det”!
Jeg tror det er veldig mange som holdes tilbake av egen frykt og det er så trist, er det ikke bedre å ha prøvd enn å alltid gå med tanken: “Lurer på hvordan det KUNNE gått”?? Svaret på det er jo enkelt egentlig.
Grunnen til alle disse tankene er så klart at jeg selv går med en drøm, en drøm jeg for tiden jobber med å realisere. Jeg har brukt mange timer pr dag på å tenke mye, lære mye og vurdere i alle retninger. Jeg har vel egentlig kommet frem til at man har bare et liv og det er nå eller aldri. Dørstokkmila har vært lang og det er enda noen cm igjen før jeg er over. Men, jeg kan si det sånn at jeg er nærmere enn noen gang og DET er stort… for meg. Hvis noen hadde rådført seg med meg og spurt: “Syns du jeg burde prøve meg, syns du jeg burde realisere mine drømmer?” Så hadde svaret mitt vært JA! Det er kanskje på tide at jeg spør meg selv og gir meg selv akkurat det svaret.
