Kom meg ut i taxi/buss filen og bare kjørte, javel så får jeg bot, javel så mister jeg lappen. Jeg skulle hjem! Fra denne dagen og mange år fremover var jeg så redd for kø at jeg lærte meg tidene det var mye trafikk og ikke, og hvis jeg måtte ut å kjøre i rushtiden, ja da ble jeg hjemme uansett. Til slutt måtte jeg komme meg ut av dette og måtte takle å kjøre i kø igjen. Den beste måten å mestre dette på var å havne i kø og se at det faktisk gikk bra.
Hver eneste fredag var det kø fra Sandefjord til Larvik så dette var strekningen jeg startet på. Jeg hadde sett meg ut lengde fra avkjørsel til avkjørsel slik at jeg hadde en viss peiling på hvor jeg kunne kjøre av e 18 hvis jeg måtte. De første gangene snudde jeg før jeg var på hovedveien, de neste gangene tok jeg av ved første avkjøring. Slik drev jeg på helt til jeg ble stående i kø fra Sandefjord til Larvik uten å ta av noen plass. Kan huske den stolte følelsen jeg hadde på veien hjem til Sandefjord igjen når jeg kjørte i motsatt retning av køen. STOLT!!
Ennå så ligger det litt i meg at jeg helst ikke kjører til Oslo i rushtiden hvis jeg ikke må, men nå blir jeg i hvert fall ikke hjemme i stedet. Før så hindret det meg totalt i tilfelle det skulle skje noe som lager kø utenom rushtiden også. Jeg er stolt av meg selv for at jeg tok meg selv i nakken og møtte det som hadde fryktet meg så lenge. Jeg prøvde alt for å bli kvitt det, men det å stå i det var det eneste som hjalp. Så er du plaget med angst for noe, jobb deg mot det du frykter cm for cm så kanskje du også mestrer det til slutt 🙏
“Frykt er uvitenhetens lange skygge”
Ha en fin kveld alle fine mennesker 😘
I mine øyne har du begått en sann heltedåd ved å overvinne den frykten der. Selv kjører jeg IKKE inn i Oslo, så jeg reiser konsekvent kollektivt hver gang jeg skal inn til byen. Ringvei går greit, men der går også grensen…
Takk…. Det var tøft men nødvendig 💪kollektivt er bra 😊