Gjennom hele denne pandemien så har jeg vært forsiktig, jeg har ikke vært på kjøpesenter, jeg har ikke vært på fest, jeg har ikke være noe særlig med venner. Altså med andre ord så har jeg vært MYE hjemme, jeg er i risikogruppa og vi har barn i risikogruppa her så vi har ikke tatt noen sjanser. De siste dagene har jeg tenkt litt på om denne tiden gjør/har gjort meg godt eller vondt med tanke på sosial angst. Jeg tror at jeg aldri vil komme tilbake til der jeg en gang var ang dette, men tanken på å skulle være ørten mennesker på en plass gjør meg litt tankefull nå.
Meldingen fra kommunen om vaksine har kommet, jeg venter bare på time. Jeg er litt usikker på hva jeg tenker om den, men vil så klart ta den. Jeg tror vi alle er klare for en normal hverdag igjen, spørsmålet jeg stiller meg selv er hvordan vil en normal hverdag bli etter dette? Har verden forandret seg for alltid, er håndsprit en del av livet nå. Jeg føler at det blir evt veldig rart å IKKE bruke det, det har jo blitt en vane.
Jeg gleder meg til å reise på besøk til mine venner uten å være redd for dette, jeg gleder meg til å være med hele familien på en gang. Men, gleder jeg meg til en fullpakka restaurant eller kjøpesenter, det er jeg usikker på. Jeg kjenner en klump i magen ved tanken og det gjør meg litt engstelig. Samtidig så tenker jeg at jeg vil aldri ta slike ting for gitt lenger så jeg har blanda følelser. Så fort jeg kan så må jeg bare ut, komme meg over denne tanken og begynne å leve igjen. Uansett utfall, så skal ikke dette vinne over meg, jeg er sterkere enn det!
Ha en fin 1.mai 🌷
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞