Jeg er sterkere enn det!

Gjennom hele denne pandemien så har jeg vært forsiktig, jeg har ikke vært på kjøpesenter, jeg har ikke vært på fest, jeg har ikke være noe særlig med venner. Altså med andre ord så har jeg vært MYE hjemme, jeg er i risikogruppa og vi har barn i risikogruppa her så vi har ikke tatt noen sjanser. De siste dagene har jeg tenkt litt på om denne tiden gjør/har gjort meg godt eller vondt med tanke på sosial angst. Jeg tror at jeg aldri vil komme tilbake til der jeg en gang var ang dette, men tanken på å skulle være ørten mennesker på en plass gjør meg litt tankefull nå.

 

Meldingen fra kommunen om vaksine har kommet, jeg venter bare på time. Jeg er litt usikker på hva jeg tenker om den, men vil så klart ta den. Jeg tror vi alle er klare for en normal hverdag igjen, spørsmålet jeg stiller meg selv er hvordan vil en normal hverdag bli etter dette? Har verden forandret seg for alltid, er håndsprit en del av livet nå. Jeg føler at det blir evt veldig rart å IKKE bruke det, det har jo blitt en vane.

 

Jeg gleder meg til å reise på besøk til mine venner uten å være redd for dette, jeg gleder meg til å være med hele familien på en gang. Men, gleder jeg meg til en fullpakka restaurant eller kjøpesenter, det er jeg usikker på. Jeg kjenner en klump i magen ved tanken og det gjør meg litt engstelig. Samtidig så tenker jeg at jeg vil aldri ta slike ting for gitt lenger så jeg har blanda følelser. Så fort jeg kan så må jeg bare ut, komme meg over denne tanken og begynne å leve igjen. Uansett utfall, så skal ikke dette vinne over meg, jeg er sterkere enn det!

Ha en fin 1.mai 🌷

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Jeg er glad i struktur, men innenfor frie rammer

Noen ganger så blir jeg gal, ikke på noen, men på meg selv. Jeg kan være så ukonsentrert og vimsete at det på et punkt kan bli slitsomt. På slike dager så kan jeg bruke flere timer på et innlegg fordi jeg gjør alt annet samtidig. Jeg kan for eksempel samtidig som jeg skriver tenke på at ullvaska er ferdig i maskina. Da planlegger jeg ikke å ta den når jeg er ferdig her, men da går jeg å ta den med en gang. Akkurat ull er kanskje greit å ta med en gang, men dere ser greia.

 

Jeg er glad i struktur, men innenfor frie rammer så klart! Jaja, godt jeg har tid å ta av da, skulle bare ønske jeg var litt mer strukturert og fulgte egen plan. Det gjelder ikke bare innlegg jeg skriver, men andre ting også. Godt det ikke er sånn hver dag, men en gang nå og en gang da.

 

På veien fra vaskemaskina så kan det dukke opp andre ting og du veit, tiden flyr og vipps så må jeg gjøre om på setninger jeg allerede har skrevet som for eksempel: Når Rune kommer hjem så skal vi bygge en bro, til når Rune kom hjem så bygde vi en bro. Skjønner dere, det er ikke bare bare å ha mange baller i luften. Eller for min del så kaster jeg jo mange baller i luften selv. For jeg skaper det jo selv ved å ikke gjøre ferdig ting for ting. Hva med deg? Full kontroll på alt hele tiden?

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Det lønner seg å høre på egne fornuftige tanker

Hvorfor er man egentlig så utrolig fornuftig når det kommer til å snakke med andre? Jeg tar meg selv i å være fornuften selv hvis noen for eksempel sier at de gruer seg til noe de skal. Da har jeg alle de riktige setningene, alle de riktige rådene og jeg hører selv at det er merkelig at ordene kommer fra meg. Jeg prøver å si det samme til meg selv når jeg er i slike situasjoner, men det høres ikke likt ut. Jeg vet at tanken min er der, men den fungerer ikke på meg selv på samme måte. Det er ganske så irriterende, men det ER lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv. Slik burde det jo ikke være og jeg vet jo godt at det lønner seg å høre på egne fornuftige tanker.

 

Det jeg hører mest på fra egne tanker er de jeg har etter at jeg har gjort noe jeg på forhånd gruet meg til. For når jeg er ferdig med det jeg skulle og “overlevde” det med god margin, da kan jeg bli enig med meg selv at det ikke var noe å grue seg til.

 

Jeg har en jobb å gjøre når det kommer til dette, for jeg vet det er på tide å bli litt tøffere og heller prøve å tenke positivt. Og ikke minst ta inn det andre sier til meg når jeg ytrer mine bekymringer, det er vel den aller viktigste lærdommen jeg burde ha. Når jeg skulle til tannlegen sist for eksempel sa ei venninne til meg i telefonen like før jeg skulle gå inn : “Tenk om en liten halvtime så har du ikke vondt lenger, tenk hvor deilig det kommer til å bli”. Da klarte jeg å snu om tanken nok til at jeg gikk inn med hodet mer hevet til en forandring for jeg visste at hun hadde rett. Når jeg kom ut ringte jeg henne og jeg måtte innrømme at det å trekke visdomstanna var ikke det verste jeg har gjort.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

 

 

 

Jeg har gjort det for å lufte hodet litt

Været gidder jeg ikke å nevne engang, den som vet den vet. Men ellers så har vi hatt en kjempefin ettermiddag, både borte på besøk og ute på tur. Det er ekstra god følelse å komme hjem igjen da enn når man er hjemme hele tiden, bare den lille lufteturen gjør noe med sjela. Nå har jeg jo sluttet å dra mine ukentlige turer ut på for eksempel rusta. Det er ikke noe jeg må, men jeg har gjort det for å lufte hodet litt. Men så kom jo smitten der den ene uka jeg HELDIGVIS ikke var innom. Det var nok til at jeg sluttet å ta de turene, for jeg tar ikke sjansen.

 

Jeg husker veldig godt for ett år siden på denne tiden da jeg håpet skolen skulle stenge og at vi kunne vært hjemme til dette var over. Alle klarer 14 dager tenkte jeg, for det var det jeg trodde skulle til den gangen for å bli kvitt det. Nå vet jeg ikke helt om vi faktisk blir helt kvitt det noen gang, det gjenstår å se.

 

Slik som smittesituasjonen er nå så lar jeg heller være å fly i butikker. Jeg klarer meg veldig fint uten å gjøre det. Men du vet, det ga meg en følelse av normalitet i den grad det er det med ørten mennesker med munnbind. Det er jo ikke noe normalt ved det for noen av oss, men utrolig bra at det er sånn for tiden. Akkurat nå er jeg så utrolig glad for at det snart er vår, det er veldig godt at tiden fremover ikke er mørketid. Jeg er så lei! Og det er sikkert du også. Men uansett så har jeg det tross alt bra så dette er ment som en tanke og ikke en klage.

Nå ser jeg frem til påske for jeg gleder jeg meg til å pynte litt, få inn litt påskeliljer og litt påskepynt. Det viktigste man gjør er jo å gjøre det så koselig man bare kan slik at dagene er fine uansett. I fjor laget jeg en kategori på bloggen som het coronapåske2020 og ikke visste jeg at jeg nå måtte endre den til coronapåske2020/21. La oss satse på at det stopper der og ikke trenger endring neste år. I påsken i fjor så beiset vi hele verandaen, da var det varmt og godt og det håper jeg virkelig det blir i år også.

 

Hvordan har dette siste året vært for deg egentlig?

 

Gleder meg til vi kan tenke tilbake på denne tiden, snakke om hvordan det virkelig var å være midt i dette. Jeg vet med meg selv at det er lett å si at det går bra nå fordi man tilpasser seg jo til hvordan livet MÅ være. Det er når man kan tenke på dette som noe som har vært man kan tillate seg selv å uttrykke hvordan det egentlig har vært. Både psykisk og fysisk! Det har vært tøffe tider, men det har vært mest av mange gode tider. Jeg har alltid vært glad i å være hjemme, så det har ikke vært mitt største problem og heldigvis så har jeg noen å dele alle dager med. Det skal likevel bli godt å legge dette bak seg etterhvert.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Hva tror du om det?

I mange måneder nå har jeg sagt at jeg må komme meg til frisøren, men har utsatt det gang på gang. Kanskje fordi jeg har vært usikker på hva jeg skal gjøre, men nå har jeg bestemt meg for at i stedet for å farge det mørkere i bunn så skal jeg stripe hele håret. Det går mot sommeren, håret vil blekes i sola og jeg vil bli avhengig av å farge opp bunnen gang på gang. Dette siste året har nemlig gitt meg en del nye grå hår. Og flere skal det jo bli med åra, det er bare sånn livets gang er.

 

Jeg har alltid tenkt at når det grå overtar og jeg blir nødt til å farge/stripe annenhver uke så skal jeg bare finne en fin gråfarge og bli helt grå. Det er kjempe mange knallstilige gråtoner, men enn så lenge så er det en fremtidsplan.

 

Vel, en ting er i hvert fall sikkert og det er at når bekymringene ikke er større om dagen enn hvilken hårfarge jeg skal ha så må jeg si meg heldig. Nå skal jeg koke meg en kopp kaffe og så komme i gang med dagens planer. Solen skinner og verandadøra skal opp, støvet skal bort og Patrick skal settes igang (skjønner ikke hvor alt støvet kommer fra jeg da, men). Ønsker dere en så fin tirsdag dere kan få og ta vare på deg selv og de rundt deg.

Hva tror du om det? Kunne jeg hatt sånn hårfarge?

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Jeg er ikke lenger en lukket bok!

Noen ganger når jeg setter meg ned for å skrive så syns jeg kan være litt vanskelig, for jeg har så mye innabords som jeg har lyst til å skrive, men ikke gjør. Jeg tenker meg alltid om før jeg skriver ting ned, eller det er mer riktig å si at jeg skriver, men tenker meg om før jeg publiserer når det er innlegg av dypere karakter. Det viktigste er ikke å få frem mine ferske tanker, men kanskje budskapet jeg har i mine innlegg.

 

Når det kommer til det å være åpen og dele tanker eller opplevelser jeg har så er jeg ikke redd for det. Det gir meg så utrolig mye når noen av meldingene jeg får på noen innlegg gir meg et bevis på at jeg har nådd noen. At jeg får meldinger som “takk for at du deler, det er godt at jeg ikke alene om å tenke sånn” osv. Det gir meg guts i hverdagen, noe jeg trenger innimellom like mye som andre.

 

Det er ikke alle som må utlevere livet sitt offentlig som jeg gjør, men alle trenger å snakke om vonde tanker like mye som de gode man har. Jeg kan av erfaring si at det virkelig er en lettelse i livet å gjøre det, og det viktigste av alt. Det er IKKE feil, det er IKKE dumt og det er IKKE farlig. Det er viktig og kan være første steg til bedring.

 

Alle er forskjellige, noen tenker kanskje “Hvorfor i all verden deler hun åpnet om alt” andre tenker kanskje det motsatte “Jeg skulle ønske jeg torde å åpne meg” ! Hva som er rett og hva som er galt har vi ikke fasiten på, så det er viktig at hver enkelt gjør det som er rett for seg selv. For meg er det godt å skrive åpent om livet, hverdagen og tanker. Spesielt når det faktisk kan hjelpe noen andre til å åpne seg og snakke med noen om noe. Og de dypere innleggene mine handler om meg og ingen andre. Det er ikke feil for meg ihvertfall, det er helt riktig!

 

Nettopp på grunn av min åpenhet og min blogg har jeg også fått meldinger fra folk som for eksempel aldri har snakket om sin angst til NOEN. Men som tør å åpne seg til meg, jeg har ikke ord på hvor mye det betyr for meg. Jeg holdt kjeft selv i mange år, jeg lot folk kalle meg treg, kjedelig og nervøs. Jeg visste selv at det ikke var det det var, men jeg tok det heller imot enn å forklare meg. Helt til jeg åpnet meg opp og siden da har livet vært så mye enklere å håndtere, jeg er ikke lenger en lukket bok!

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

 

Er det for sent?

På EN måte skulle jeg ønske at jeg var ung, ikke for annet enn at jeg kunne gjort ting litt annerledes. Jeg kunne startet for meg selv for lengst, problemet er bare at jeg visste ikke da hva jeg var flink til. Hadde jeg bare visst det så kunne jeg jo kjørt på fra 20 års alderen. Nå gjelder det bare å finne guts nok til å gjøre det jeg ønsker nå og ikke føle på det at jeg er for gammel til det. For det er nettopp det jeg gjør, og jeg VET at det er en teit tanke.

 

Foreløpig så er det jeg har lyst til umulig, men jeg vet at det kommer en dag da alt ligger til rette for det. Det å følge sin drøm er noe vi alle skal gjøre, men enn så lenge er det noen kjepper i hjulene for min del. Jeg vet sånn ca hvor lang tid jeg har på meg til å bestemme meg for å gjøre det eller ikke.

 

«Er det for sent?» er en tanke som går igjen hos meg. Men jeg finner ikke det korrekte svaret. Det er nok ikke andre enn meg som kan finne det heller, så jeg får leite litt til. I mellomtiden så er det som det er og det er ikke så verst det heller. Jeg har noen mål jeg har lyst til å nå og jobber med det både ang meg selv og min fremtid. Enn så lenge så nyter jeg livet slik det er i dag og har troen på det som kommer.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Det er bare så urettferdig!

I kveld slo tanken meg skikkelig, jeg fyller faktisk 50 år i august. Sier ordet faktisk fordi det kjennes ut som om det var i går jeg hadde 30 års lag. Føler meg overhodet ikke som en snart 50 åring, men fødselsattesten er visst helt korrekt. Har enda 5 hele måneder igjen i 40 åra da så det er jo en god ting. Min samboer er 41 og en av mine beste venninner fikk baby i januar så jeg har ting rundt meg som holder meg “ung” enda en stund. Det er jo litt som man gjør det til selv også, ingen grunn til å føle det som feil for det er igrunn bare et tall.

 

Uansett tall så er jeg så takknemlig og det får meg til å tenke på alle de som aldri rakk å oppleve det. Det er så utrolig mange og det er bare så urettferdig at unge mennesker ikke skal rekke å kunne bli 50 år engang

 

Så jeg tenker at det er lov å si at det er en merkelig tanke å tenke på at jeg er der allerede snart. Men det gjør meg ikke noe fordi jeg er altså så heldig. Jeg er frisk, jeg er mamma til en fantastisk gutt, jeg er stemamma til 3 fantastiske barn, jeg har min mamma, jeg har min pappa. Jeg har søster og jeg har nieser, jeg er farmor til verdens nydeligste og jeg har en samboer som er perfekt for meg og himla gode venner. Så når august kommer så skal jeg feire livet, feire hvor heldig jeg er og forhåpentligvis feire at coroaen tapte og vi vant.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Det sykeste jeg har sett!

Uken som kommer

Veldig ofte når ny uke nærmer seg begynner jeg å tenke på hva jeg kan gjøre annerledes i uka som kommer. Hva kan jeg gjøre mer av, hva kan jeg gjøre mindre av. Eller feks hva kan jeg få gjort den kommende uken. For denne uken har jeg bestemt meg for at jeg skal rydde litt i garasjen hver dag. Gå igjennom ting og lage en kaste haug og få litt orden, det er en god start det tenker jeg.

Dagen i dag

I dag så har vi hatt en riktig så koselig dag, startet med frokost sammen. Det er sånn fast søndagsgreie, så quiz’et vi en times tid før Rune og gjengen fortsatte på hobbitfilmene. Jeg ryddet opp og skrev litt når de gjorde det. Så dro vi til mamma på middag, der fikk vi servert kjøttkaker og god dessert. Er så takknemlig for den fine mamma’n min og er veldig glad for å ha henne nedi gata.

Litt mindre mobiltid

I går så fikk jeg en sånn “nå er det nok” opplevelse og vi ble sittende å snakke om mobilbruken vår. Den er altså insane, det er rett å slett nesten hele dagen vi har den fremme og scroller gjennom det ene og det andre. Det kan jo umulig være sunt for noe. Dere vil ikke tro det, men gjennomsnitt skjermtid siste uke på meg og min telefon er det sykeste jeg har sett!! Det MÅ gjøres noe med asap for det kan jo ikke fortsette sånn!!

Tiden går så fort

Plutselig begynner jeg å få dårlig tid med alt jeg følte jeg hadde så lang tid på. Som feks maling av tak og lister. Vi er ikke ferdig med det enda og målet var at når våren kommer så skal det være gjort. Så det er kanskje på tide å få ut finger’n og gjøre det. Kjipt å måtte holde på med det inne når vi kan være ute og holde på med andre ting til våren. Vi er nesten ferdig med gulvlistene og grunnen til at det ikke er ferdig enda er den nye veggen som skal opp. Liten vits å jobbe rundt der det skal nye lister opp. (unnskyldning?)

Vel, nyt kvelden. Her er det litt tv titting før natta.🥰

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg bare glemmer å tenke slik

Jeg liker fredager, de er rolige, egentlig ganske avslappende og det beste tegnet vi har på at det endelig er helg. Litt pusling i hjemmet og dryppende lyder av snø som smelter. Nå er det en helg nærmere våren! Jeg lengter skikkelig etter varme fra sola og det å kunne være ute time etter time. Vinteren går alltid mye raskere enn hva tanken på det er når høsten nærmer seg slutt. Da føles det som om at vi går i møte med lange, mørke kjipt måneder og dager som går så utrolig tregt.

 

Da virker det som en evighet til sol og varme

 

Men det går jo egentlig ganske kjapt, først så har man som regel en del å gjøre frem mot jul så tiden flyr. Januar er kanskje den aller kjipeste måneden, den er ganske så mørk, kan være kjedelig og dagene går litt tregere. Men når februar er her så begynner ihvertfall jeg å tenke på at neste måned er mars og våren nærmer seg. Påske er her snart og våren er noe jeg virkelig ser frem imot. Alt i alt så er ikke vinteren så ille syns jeg, spesielt ikke når den nærmer seg slutten. Den suser forbi hvert år, jeg bare glemmer å tenke slik før januar er ferdig.

Ønsker dere en god helg

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞