Linda og jeg hadde laget noen kaker til venner og familie da vi fikk forespørsel fra ei venninne om vi kunne lage hennes bryllupskake. Oi.. det er noe annet enn bursta kaker og det var litt mer seriøst. Bryllup liksom, da må det være perfekt. Men så klart, dette skulle vi få til 😊 Nå måtte vi bare få på plass utstyret vi trengte , så begynte planleggingen. Vi skulle levere den for henne på Verdens ende, og fant vi ut at vi måtte montere den der 😊 Torde ikke kjøre med 3 etg (trodde ikke det gikk !!)
De gule «rosettene» på nederste kake brukte vi svimlende 8 timer på å lage, så hele natten gikk til det. Det var skikkelig pirk for 2 som ALDRI hadde gjort det men vi fant «oppskrift» på youtube 😊 Heldigvis ville hun ha ekte roser på kaken da vi ikke helt visste hvordan vi skulle lage det av fondant. Det hadde vi aldri gjort før 😊 Siden vi ikke hadde baket så mye så hadde vi ikke så mye baketing da, så da måtte vi gå til innkjøp av det. Vi trengte bakematter, former, sleiver, bakeboller og sukkerpasta. Alt av dette får du kjøpt HER
Vi var så stolte når vi hadde levert kaken, nå bare gjenstod tilbakemelding fra bruden. vi ventet å få høre dagen etter hva hun syns og om hun var fornøyd. Kvart på 11 samme kveld som bryllupet sto fikk vi en melding, hun var så fornøyd og syns kaken var helt nydelig. Rart med det men først da kunne vi slappe av og nyte “seieren” 🙂 At en kake skulle ta så mye tid, det var noe vi ikke visste, men det var verdt det <3
I et forhold kan man ofte være uenig og irritasjoner oppstår, jeg for min del gjør alt for å slippe krangling. For det første syns jeg det er så kjipt, gå å være sure på hverandre og egentlig ikke ha det så bra. Nei det vil jeg ikke ha noe av, så jeg kan si at Rune og jeg har kranglet ordentlig 1 gang på våre 5 ½ år. Noe både han og jeg er glad for. Vi har diskutert ting hvis vi ikke er enig om hvordan ting skal gjøres eller lignende, men d skulle bare mangle. En sunn diskusjon er en bra diskusjon.
Da vi møttes ble vi enige om at det er viktig å snakke om ting, fortelle hverandre hvis det er noe som plager oss, og det har vi vært flinke til 😊 Det er så dumt å gå å irritere seg over en ting over lang tid, da bare bygger det seg opp mere frustrasjon.. UNØDVENDIG !!! Så her er noen tips til å holde det fredeligere i hjemmet deres :
Snakk sammen
Lytt når partneren snakker
Ha øyekontakt
Kyss hverandre hver dag
Velg dine kamper, du MÅ ikke klikke for småting
Gjør morsomme ting sammen
Gå ikke til sengs uenige
Prøv å ta en fylleirritasjon dagen derpå (er mest sannsynlig ikke noe å diskutere)
Snakk om det i stedet for å krangle om det
Ha 1 date kveld i uka uten mobilen (eh, den er vanskelig)
Elsk hverandre, og sist men ikke minst ta vare hverandre <3
Jeg håper dere alle tenker litt slik, dagene blir så mye bedre og dere kan som meg slippe å si .. JEG er så forbanna!! 🙂 <3
Jeg elsker å be inn til middag og pynte til min beste evne, Høst, vår, sommer og spesielt til Jul er det utrolig koselig å dekke på til middag. Når jeg selv blir bedt bort så er det så utrolig hyggelig å komme til et pent pyntet bord. Problemet jeg hadde da jeg skulle dekke og pynte var at jeg alltid manglet noe, hadde ikke alt av samme serie. Et år måtte jeg låne 2 glass av Daniel for å ha nok, så da bestemte jeg meg for å få bestilt de vi manglet innen neste bord skulle dekkes.
Så var det bestikk da, vi hadde noe men heller ikke det hadde vi nok av, så da kjøpte vi det også, så denne julen så er alt komplett av glass, karafell og bestikk 🙂 Vi ble enige om at Hardanger bestikket Nina var pent så da ble det det 🙂 Så nå kan jeg bare dekke bord og be inn gjester <3
Du finner disse tingene pluss så utrolig mye annet lekkert både til deg selv eller julegaver for eksempel, og til fantastiske fine priser 🙂
Vi alle er jo på et eller annet tidspunkt i livet redd for den fryktede sykdommen kreft, før så tenkte jeg at det skjer ikke meg eller mine. Men det har i hvert fall forandret seg for meg, da det nærmest har blitt en folkesykdom. Det kan skje meg og det kan skje mine nærmeste. Denne tanken forandret seg da jeg selv fikk beskjed av legen ikke 1 men 3 ganger at kanskje det kunne være kreft.
Første gangen så hadde jeg så vondt i magen, det gikk liksom aldri over, og legen min sa det virket som nervøs mage. Joda greit, jeg kunne til tider ha nervøs mage jeg, men jeg var ikke enig at dette var det. Ble til slutt sendt til spesialist som fant en cyste som ikke var vanncyste på eggstokken min, den var 11 cm og måtte opereres ut. På operasjonsdagen på sykehuset hadde jeg en samtale med kirurgen som mente at dette kunne være kreft.
En kreftindikatorprøve (husker ikke hva den het) viste verdi på 560 i stedet for det normale som lå på ca 25. Ok men da er det jo det da tenkte jeg og tok selvfølgelig sorgene på forskudd. Det viste seg å ikke være det, men alle mine organer i underlivet var vokst sammen og festet i tarmen, så operasjonen på 2 timer ble til operasjon på 6 timer, fjerning av det meste der og diagnosen Endometriose.En diagnose som virket inn på den type prøve (ufarlig).
Andre gangen så våknet jeg opp med så store smerter i siden, i ribbeina.. klarte nesten ikke å gå og ringte legen etter at jeg ringte mamma så klart 😊 Tok en del prøver og ble sendt på røntgen. Jeg hadde ikke falt og ikke hostet eller gjort noe som kunne vært grunnen til det som var 2 brukne ribbein. Etter noen dager ringte legen. En av prøvene kom tilbake med forhøyet nivå.
Da ble det igjen snakk om kreft, benmargskreft. Nå ble jeg skikkelig redd, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta benmargsprøve.. OMG !! Altså jeg er en type som helst har med meg mamma eller Rune på blodprøve tagning I FINGEREN hehe. I 1,5 uke ventet jeg for å få tatt denne spinalprøven. Lange dager, nå skulle jeg få et svar endelig, men neida, han skulle på 5 ukers ferie og fikk ikke kikket på den før ferien.
Da ga jeg beskjed (i form av mye tårer) at det går ikke, jeg kan ikke gå i 5 uker å vente på svar, men sånn var det. Kom hjem om ikke i enda verre humør, og det var vanskelig å holde humør og mot oppe med tanke på ventetiden, å si at man ikke skal ta sorger på forskudd var vanskelig i denne situasjonen.
Men så ringte telefonen, han ville ikke ta ferie før han hadde funnet ut av dette, hadde ikke lyst å ødelegge min sommer så han hadde sett på alle prøver, sjekket alle tester og kunne glede meg med å si at alt så helt tipp topp ut og forklarte meg at mange mennesker får forhøyet verdi, forhøyet av ukjent årsak som man kan leve med til man blir gammel og grå (kunne de ikke sagt det først), men phuuuuuu !!! 😊 😊
Tredje gangen så skulle jeg ta røntgen av nakken, og da svaret på den kom så viste det seg at jeg hadde en flekk på lungen, så jeg ble sendt til lungeavdelingen i Tønsberg for utredning, det gikk ganske fort å komme inn der til samtale og å se på bildene med legen, han forklarte at jeg ville få beskjed når jeg fikk time til Ct med kontrast.. Så da var det på ny venting med klump i halsen. Dag ut og dag inn gikk i tanker på dette, og endelig fikk jeg time. Møtte opp, drakk masse vann og inn til røntgen, herregud som hjertet banket.
Da de skulle sette intravenøst for kontrasten så kom hun bak glasset ut og sa de hadde fått beskjed om å ta vanlig ct først for å se om det var forandringer. Og det var det! Den lille flekken var borte vekk og lungene var helt perfekte.. Så sa hun, nettopp det legen mistenkte, at det var en liten infeksjon som kunne ha blitt borte til nå. Den mistanken fikk jeg aldri høre noe om i forkant; kanskje det kunne lettet litt på mitt sinn de siste par ukene ! Dette er nå noen år siden 🙂
Jeg vet at det for mange ikke går denne veien , mange som ikke får positive svar på prøver, men det behøver ikke alltid være noe galt selv om det kan virke sånn. Så ta ikke sorgene på forskudd, det tar så mye energi fra deg, som KAN være unødvendig <3 Ta vare på hverandre, det er viktig !!! 🙂
Da jeg var ung så ville jeg som så mange andre prøve forskjellige aktiviteter på fritiden, jeg gikk på fiolin kurs, turn, dansing og piano. Jeg begynte i skolekorps fordi jeg ville spille tverrfløyte som min kule søster, hun spilte til og med på mini fløyte, det hadde jeg lyst til også. Ikke visste jeg at man ikke bare kunne velge, man måtte passe til det instrumentet man skulle spille, så da måtte man på prøve for å finne riktig instrument. Jeg fikk prøve forskjellige typer, blant annet tverrfløyte 😊 😊, og jeg var svært så fornøyd når jeg gikk derfra. Den passa perfekt til meg følte jeg, så da var det bare å glede seg til øvelse da😊
Da jeg kom på første øvelse var jeg spent, men da jeg fikk utlevert det jeg trodde skulle være en liten og nett eske, fikk jeg en svær kasse. Så klart, jeg passa best til saxofon jeg ! Så da ble jeg skikkelig skuffa, ehh, det var ikke akkurat DET min plan var, jeg ville spille fløyte, men neida.. SAXOFON!! :-/ Det var skikkelig nedtur,vanskelig var det også, så jeg klagde litt, og det hjalp..jeg skulle få prøve et nytt instrument.. Krysset fingrene og der kom den, en mindre eske ….klarinett??? Ingen av instrumentene var det noe galt med sånn sett, men jeg ville ha FLØYTE..så korps var ikke noe for meg, var med på et par øvelser og lærte meg et par noter, så slutta jeg !
Tenkte en liten tanke på at jeg kanskje kunne bli sånn duskbærer, de var jo så elegante der de gikk foran korpset. Med høye knær, en hånd på hoften og en med dusk i hånda. Og marsjerte i takt med musikken og det er så fint 😊 men tenkte meg om og fant ut at, siden saxofon passa så fint til meg, så kom jeg sikkert til å bli den med skinnreimer som bar det svære flagget i midten av duskbærerne ! Jeg lot korps være korps så sang jeg videre i koret i stedet, der skinte jeg som ei stjerne ☆
Hele mitt liv har jeg vel egentlig tenkt slanking.. leste dagboken min fra 1990/91 i går og hver dag på slutten av innlegget skrev jeg : “Idag har jeg vært flink til å slanke meg”. Eller så sto det : ” Nå er det bare 3 dager til mandag og da skal begynne å slanke meg” Altså et tema som har vart hele mitt liv. Jeg har vært en evig jojo slanker og skjønner ikke hvorfor jeg går på den smellen at jeg ikke klarer å holde meg nede når jeg først har kommet meg dit jeg vil :-/ Klarer alltid å gå ned i vekt når jeg går inn for det, og der og da tenker jeg… ahh. “dette er måten å gjøre det på for meg” 🙂
Jeg tror ikke jeg kjenner ei eneste jente som aldri har sagt eller “klaget” over at nå har jeg lagt på meg og nå må begynne å tenke litt over hva jeg spiser. Men kjenner også mange menn jeg ALDRI har hørt det fra, kan ikke skjønne det hehe 🙂 Og sånn som Rune, han er jammen meg glad i å kose seg på kveldene, potetgull, sjokolade og favoritten er jo vaniljeis med sjokoladesaus som stivner på isen, da er det stjerner i øynene hans. Er ikke akkurat noe hjelp i det, føler meg da litt ensom på kanten med gulerota mi, det går jo ikke da!!! Ja.. klart i de periodene det blir kos hver kveld, så går han kanskje oppe en kilo eller 5 men hvem bryr seg.. ikke jeg 🙂
En periode så tenkte jeg ” shit au, jeg får være som jeg er ” og det er vel egentlig slik man burde tenke. Jeg vil ikke være 60 kilo og ikke se ut som meg, men ligge på en linje der jeg har det bra 🙂 Klarer jeg det da tro? ALTSÅ , slanking er vanskelig !!!! Spise sunt og trene, ja det er jo bare å gjøre det, NEI det er ikke det, det krever ståpåvilje og styrke. Jeg har begge deler egentlig 🙂 Nå har jeg satt igang med møter med ernæringsfysiolog for å få litt hjelp til et opplegg jeg kan leve med, og det virker bra så langt (vært der en gang). Men det var interessant å høre ord som forandrer tankegangen, og det fra en profesjonell fagperson. Punkt 1, ikke tenk slanking ! endring i kostholdet, spise fornuftig, sunt og normalt 🙂 Det er de små endringene osv osv 🙂 Åh ikke verre nei, men jeg er glad for at jeg nå kan si : Jeg har sluttet å slanke meg 🙂 🙂 sunn kost, her kommer jeg…….. begynner ordentlig ETTER jul tiiihiii 🙂 🙂
Da det ble klart at vi skulle kjøpe huset her i Larvik så begynte vi å planlegge oppussing før vi hadde overtatt, det var ikke lite vi villle gjøre så vi hadde litt av en jobb foran oss. Vi var gira og når vi først setter i gang med noe så er det bare å stå på til krampa tar oss. Liker ikke pauser i slike prosjekt hehe. Sånn er det bare 🙂 Rune liker å pusse opp han også så da var vi enige, på med arbeidsbuksa, og den skal helst ikke av før vi er ferdige hvis det hadde gått etter mine ønsker som dere skjønner ! 🙂
Vi begynte å pusse opp kjelleren, der var det en kjellerstue som vi skulle gjøre noe med og et annet rom som var ferdig, men det rev vi ned også, ellers var det rå kjeller. Dette gjorde vi mens mamma fortsatt bodde her i vente på sin nye leilighet. Så da hadde vi noen koselige måneder som vi bodde sammen med henne 🙂 Vi rev ned vegger og tømte kjelleren for alt nesten, så startet vi på prosjektet som innebar å bytte vinduer, nytt bad, ny utgangsdør, nye vegger, nye rom, vaskerom og nye tak. Heldigvis så er da Rune ekstremt handy og jeg litt handy, så fagfolk trengte vi KUN til elektrisk og rør arbeid 🙂
Her er noen bilder fra kjelleren 🙂
Etter at dette var ferdig så hadde Mamma flyttet ut og vi kunne begynne på alle andre ting, som ny veranda. Arket jeg skulle tegne verandaen vi skulle bygge på var kanskje litt stort , og for å fylle ut det så måtte det bli en stor veranda da 🙂 Da jeg viste Rune ferdig tegning som da hadde eskalert fra ca 40m2 – 160 m2 ferdig veranda så ble han glad hehe . Den gamle ble revet og det ble litt av en start da værgudene sviktet oss og ga oss 1 meter snø den dagen gravemaskin var leid inn. Men det stoppet ikke dem (nå kunne jeg IKKE skrive oss, for jeg ble inne). Naboen kom med snøfreser så vi fikk måket vekk endel snø, så var det igang 🙂
Her har vi hatt mange fine stunder <3
Soverom og garderobe
Det ble en liten pause med oppussing etter at veranda området var ferdig, men ikke så lenge. Vi måtte jo få soverommet i orden.. Igjen fikk jeg oppgaven med å skisse opp planen på hvordan jeg ville ha det, for dere vet hvordan det er med oss damer. Vi må få det slik vi vil ha det 🙂 Så da holdt det ikke med å pusse opp soverommet, måtte litt riving til der å gitt 🙂 Bilder sier mer enn ord så………
Du er best
Stue og kjøkken har også blitt pusset opp i form av maling,nye gulv osv,og i sommer fikk vi opp en ny trapp 🙂 Det er planer på gang med nytt kjøkken, men det kommer etterhvert. Dette innlegget er vel riktig å dedikere til min kjære samboer Rune som har gjort alt dette mulig, du har jobbet natt og dag og jeg er så takknemlig <3
Helt siden jeg var ungdom har jeg hatet alkohol i mengder på julaften, ikke at jeg selv har opplevd det, for det har jeg aldri gjort <3 Men jeg vet det er mange som opplever det. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å sitte sammen med familien på denne spesielle dagen med en mamma eller pappa som er drita rett og slett 🙁 Det fortjener ingen, og barn legger merke til og bryr seg mer enn man tror. Man må selv ta på seg ansvaret hvis man ødelegger gode minner som barna SKAL sitte igjen med fra julaften, og de beste er ikke de som involverer at foreldrene var fulle! De setter seg vondt i hjerte <3
Leste engang en historie ang dette i et ukeblad, der fortalte Mammaen til en jente på 10 år hva hennes tanker var i ettertid av hennes alkoholmisbruk. Hun brydde seg ikke om julen, eller pynting av hjemmet eller å bake pepperkaker med barna. Eneste hun tenkte på var å få kjøpt inn alkohol til kvelden, det datteren hennes fryktet mest . For selv om hun trodde hun var flink til å gjemme flaskene og drikke i skjul , så visste datteren alt. Ribbebiter fra Meny på bordet og poteter som hennes datter måtte lage var det som ble servert, for hun var stort sett sliten etter fylla lille julaften… Kjenner jeg blir kvalm av å tenke på det !!!
Mitt budskap med dette er at man tenker seg om litt på Julaften før man tar det ekstra glasset som får deg til å tippe over grensen til å bli full.. Spesielt hvis du har barn du skal ta vare på, de har ikke godt av det og blir sittende med dårlige minner fra en kveld alle barn elsker <3 Vær fornuftig !
I sommer var det jo et fantastisk fint vær og vi dro på tur dit, hadde fri og hele dagen foran oss til å være der med dem. Vi grilla, bada og kosa oss masse <3 Jeg var “redd” de skulle spørre om vi ville overnatte, noe jeg vet de hadde satt pris på. Og er jo like kjipt å si nei hver gang, men de vet godt at det ikke skjer…. foreløpig :-/ Det er jo så koselig å være sammen med dem, og plassen er magisk, men så dukker skrekken av alle skrekker opp.. dobesøk på natta!!!
Problemet er bare at det er utedo der, og det går helt bra på dagtid. Men når mørket faller på da syns jeg det er greit å avslutte og reise hjem! Normalt sett skal ikke det være et problem, det er en do liksom, man er ikke der inne hele tiden. Men for meg er det et problem, jeg ser for meg de verste scener. At det kommer en elg utenfor døra, edderkopper, biller og hoggormer som angriper meg nedenfra. Altså ja, jeg er en ekspert på å svartmale, og tenke hva som KAN skje i stedet for å fokusere på det faktum at det aldri har skjedd noen andre og kommer sikkert ikke til å skje meg heller så klart😨
Så på grunn av den dumme redselen min så går jeg glipp av å overnatte der, kose oss utover natten og bare ha det avslappet og godt. Men er ikke bare bare heller, for det er ikke noe som bare plutselig går over tydeligvis, var visst slik da jeg var liten også. Vet at slike ting kan bli bedre ved å møte frykten, men det betyr jo at jeg må være der på natten og faktisk bruke den fryktede utedoen som faktisk er veldig koselig innredet…….nei det har jeg jammen meg ikke tid til…… Syns det er skikkelig unødvendig at en slik ting skal setter stopper for å bli en dag ekstra og få enda en herlig dag, men Shit happends 🙂
Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg var blitt gravid, jeg skulle bli mamma <3 Samme dag som testen var positiv fikk jeg time hos legen for å få dette bekreftet. Da han sa gratulerer og bekreftet at det var sant reiste jeg på babybutikk og kjøpte en sparkebukse, LITT gira kan man si , men jeg bare måtte 🙂 Jeg fikk termin den 19 mars, og gledet meg stort til ultralyd 🙂
Endelig var tiden kommet og jeg skulle få se deg, og finne ut om alt sto bra til, og det gjorde det 🙂 Du var sprudlende inni magen og hjertet ditt slo fint, og jeg var så lykkelig. Vi ville ikke vite kjønn , ville ha det som en overraskelse <3 Fikk også ny termindato, som da var 21.mars, 5 måneder igjen. Det var bare å nyte resten av tiden og se magen vokse 🙂
Modningskur
Nå var det blitt 21 mars og terminen var her, men ikke noe skjedde. Jeg visste jo at førstegangs fødende kunne gå litt over tiden så da var det bare å vente og være tålmodig 🙂 Ikke visste jeg at tålmodigheten virkelig skulle bli satt på prøve da det gikk 3 uker til før de prøvde å få dette satt igang. Mandag fikk jeg en modningskur som de mente skulle hjelpe, det gjorde det ikke og jeg ble sendt hjem. Slik gikk det hver dag denne uken, ikke noe skjedde. Da jeg kom på fredag morgen fikk jeg en ny kur som satte i gang ting med en gang, endelig… det var nå 22.april, over 1 måned siden termindato. Klokka 15 kom en jordmor inn til meg for å sjekke hvor langt dette var kommet, jeg hadde da hatt vondt siden klokka 09.00 :-/ Hun sa : “Nå begynner det å modnes her og veene vil nok snart sette igang”, WHAT??? 1 cm på vei.. er det mulig, det var en skikkelig nedtur da jeg trodde jeg snart var ferdig !!
Fødselen
Tiden gikk og da klokka var 23 på kvelden var jeg i aktiv fødsel, press veene var i gang, de trodde at om en halvtime var det over, herregud som jeg gledet meg, og jeg var så spent på om det ville bli en jente eller en gutt <3 Men gleden lot vente på seg da han satt fast og legene prøvde alt , sugekopp, tang og de la seg til slutt oppå magen min for å hjelpe til. Da ikke noe av dette funket så ble legen sittende å tenke i det som virket en evighet på hva han skulle gjøre mens jeg presset og presset :-/ Takket være pappaen til babyen ble det fart på sakene, da han rett og slett klikka litt på legen og fikk de til å tilkalle en fødsels ekspert. Klokka var nå 01.40 (jeg skulle jo hatt keisersnitt for lengst) ! Nå kom det løpende inn en lege som rett og slett ble sint for at de ikke hadde tilkalt han tidligere. 7 minutter senere klokka 01.47 kom det til verden en liten gutt , en sliten liten krabat som ikke gråt, var helt slapp og blek. De sprang ut med han , og plutselig lå jeg der helt alene og uvitende om hva som skjedde.. Jeg var så redd, men han trengte bare litt starthjelp 🙂
Lykkelig slutt
10 minutter senere kom de inn med han til meg, og jeg fikk han opp på brystet mitt, vakreste barn jeg noengang hadde sett, og jeg ble forelsket i han ved første øyekast. Gleden over å endelig ha han sammen med meg ble kortvarig da han måtte flyttes til nyfødt intensiv avdelingen. Han var tross alt født 4 uker og 3 dager over terminen, hadde sår i hodet, over øye og de regnet med at han hadde hodepine etter røff behandling av tang og sugekopp osv.. Han fikk den hjelpen han trengte noen dager og en uke senere kunne vi dra lykkelige hjem. HAN VAR PERFEKT <3
