«Vil du være med meg innom hjemme da jeg ikke har rukket å spise lunsj? Du kan få du også, det tar ikke så lang tid. Eller kanskje du vil ha is? Jeg må lufte valpen min, hvis du har tid da, og ikke skal noe annet?»
Dette var noen av spørsmålene jeg fikk av bussjåføren som kjørte bussen når jeg var ung, og skulle inn til Larvik. Jeg tenkte ikke stort over det, for vi var ikke opplyst så mye mer enn at man snakker ikke med fremmede og sier heller ikke ja til spørsmål om jeg ville ha godteri.
Men denne bussjåføren var jo ikke fremmed, jeg hadde jo kjørt med han veldig mange ganger, og han var morsom og snill. Så da var det jo greit så jeg sa ja de gangene jeg hadde tid, og noen ganger så var det ikke bare meg heller. Noen ganger så var vi 2 eller flere.
I voksen alder så skjønte jeg jo at dette var VELDIG feil, og at jeg aldri burde ha sagt ja. Heldig som JEG var, så skulle denne sjåføren faktisk BARE spise lunsj, lufte valpen, eller hente noe han hadde glemt.
Om han egentlig hadde andre intensjoner er vanskelig å si, men jeg syns jo det var litt for ofte at han hadde«glemt»noe. Men han gjorde aldri noe galt med noen så vidt jeg vet. Men det er ikke alltid slik, og det fins veldig mange mennesker der ute som er ute etter noe annet, så si aldri ja til slike ting, det kan gå fryktelig galt!!!! Si NEI!