«Ikke nok med at jeg blir nervøs, stresset og sover dårlig hvis JEG skal reise, eller gjøre noe utenom min komfortsone. Men jeg sover dårlig, blir stresset og får litt nerver hvis noen som står meg nær skal noe utenfor deres komfortsone også»
Jeg har reisenærver flere ganger i året selv om at jeg ikke skal reise eller lignende, men hvis noen av mine venner skal reise så kjenner jeg det kribler (sånn angst kribling) i magen i dagene før de skal dra. Samme gjelder tannlegen, hvis JEG skal til tannlegen så «dør» jeg litt i dagene før. Og jammen meg gjør jeg det hvis for eksempel Rune skal til tannlegen også.
Hva feiler det meg liksom? Det er jo ikke helt normalt, ahhh der har vi det, jeg er ikke helt normal tiiihiii. Og det er greit, men det får da være måte på. Jeg blir så imponert over for eksempel sønnen min. Jeg var med han på gastroskopi undersøkelse, og det var nesten så jeg trengte en beroligende bare ved å være der liksom, men han, han var så rolig og uberørt at jeg fikk helt sjokk.
Måtte spørre han: «Unnskyld meg mister, men gruer du deg ikke i det hele tatt?» Han svarte helt rolig og fattet: «Det vil nok bli ubehagelig, men nå er jeg jo her og skal ta det, så det går fint.» Denne behagelige, rolige, uberørte væremåten i denne settingen har han IKKE arvet av meg i hvert fall.
Jeg beundrer ALLE som er rolig og fattet i alle situasjoner, der har jeg jammen meg noe å lære. Jeg sliter…
Ha en flott dag 🌷
-Lene-