Jeg har brukt hele dagen på å grue meg til å dra til legen, eller nei, jeg har brukt de siste 3-4 mnd på å grue meg. Det er vel det som er sannheten, for det første så er det ikke alright å gå til gyn. For det andre så var det langt utenfor min komfortsone (i disse tider) å sitte på et legekontor. Men igjen, det gikk jo så bra! Jeg var også skikkelig redd for nye endometriose funn og var nesten sikker på at det var det.

 

Bekymringer er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder. Bekymringer er som babyer; Jo mer man duller med dem, desto bedre trives de.

 

Men neida, det var bare arrvev etter operasjonen som kan irritere litt. Og det er jo bare sånn det er og nå skal jeg (igjen!) slutte å bekymre meg så mye. Som regel så er det jo så unødvendig, det satt 1 person utenom meg på venterommet og hun satt 10 meter fra meg. Så det var jo heller ikke noe problem. Så da har jeg brukt utrolig mange timer på unødvendig bekymring og nå er det gjort. Nå kan sommer’n bare komme.

Det var sol når jeg kjørte ned på Fritzøe brygge og når jeg parkerte så kom det ei skikkelig hagleskur. Det smalt mot vinduene og jeg måtte vente med å gå ut og plutselig var det sol igjen. Merkelige greier, egentlig litt fascinerende syns jeg. Nå skal jeg lage middag og puste lettet ut for at denne timen er unnagjort og alle bekymringer for denne dagen borte.

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤