Det er noe som mangler i livet mitt

Nå er det faktisk 4 dager siden jeg skrev sist! Jeg visste det kom til å være hektisk denne helgen, men at det skulle gå fire dager uten blogg hadde jeg aldri sett for meg. Jeg har vel og merke ikke gjort noe til alle døgnets tider, men har vært litt tilstede med gjengen min også. Jeg oppriktig savner å skrive på slike dager, det er noe som mangler i livet mitt når jeg legger den til side.

 

Men nå er jeg tilbake, nå er tastaturet mitt i bruk igjen, og en pause på 4 dager skal ikke skje igjen hvis jeg ikke MÅ da. Nå gjenstår det bare litt maling nede som vi må få gjort i dag. Litt pirkearbeid som jeg tar på meg og en vegg som opprinnelig ikke skulle males, men som blir malt likevel. Det blir så bra og jeg gleder meg så til det er ferdig, det tror jeg det er flere som gjør.

 

I dag er det skikkelig møkkavær ute, så det skal bli deilig å ta på seg arbeidstøy, sette på musikk og gå ned å jobbe litt. Dette må bli ferdig i dag, for i morgen eller tirsdag kommer de og legger varmekabler.

 

I natt har jeg sovet så dårlig, sofaen har vært forferdelig å sove på. Alt var liksom galt, det var varmt, det var for mye regn som pisket på vinduene. Ja, du vet, er en ting galt så følger det ofte flere. Jeg lå våken frem til klokka var sånn opprinnelig 04.30 ish, da sovnet jeg endelig. Når jeg først sovner så sover jeg veldig godt faktisk i stua, men det skal virkelig bli godt å få alle soverom opp å gå igjen her i huset.

 

Nå hører jeg at alle har våknet her i huset, så da skal jeg gå og lage frokost. Men en ting er helt sikkert, jeg har savnet å skrive for både dere og meg selv. Jeg håper dere har savnet i hvert fall bittelitt det å se innlegg fra meg. Nå føler jeg at jeg kan gå dagen i møte med ny giv, for nå har jeg hentet litt guts til dagen her inne på plattformen som betyr så mye for meg. Let’s go!

 

Ha en fin dag, enten det er regn eller sol der du er.

anjellie-font

2 kommentarer
    1. Rart med blogglivet. Jeg blogget hver dag, og gjerne flere ganger om dagen, fra 2012, til oktober 2019. Da mamma døde. Da orket jeg ikke det. Det virket meningsløst å blogge. Og har nok gjort det litt i perioder etterpå. En aktivitet som er morsom i støytan, og egentlig ganske ofte. Men jeg har nok mistet piffen litt. Og det hadde jeg aldri trodd. NÅ orker jeg ikke i de travle arbeidsdagene. Det stoppet meg aldri før. jeg MÅTTE blogge liksom. NÅ krever jobben hele meg på en annen måte enn før, og det er digitalt HELE TIDA.. så jeg får liksom litt nok. Men kommer nok til å få litt oppturer igjen i perioder her, når livet tillater det 🙂

      1. Skjønner at ting kan forandre seg, ser hva du mener med at det kanskje et lettere å ta noen dager off nå. Men jeg er jo fortsatt ganske «fersk» så kjører nok på videre ❤️ Sånlenge jobben krever så mye så skjønner jeg det kjempegodt. Det er ikke akkurat blogging som står øverst på lista når man er så uheldig å mister mamma’n sin, DET skjønner jeg 💕 klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg