«Jeg hørte det knirket i døren og kjente at hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hørte var annerledes enn slik de burde være. Dette var ingen vanlig gange og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 på natten og jeg trodde jeg var den eneste der»
Lyset ble slått av
De fleste vet at hvis noen skal pranke meg med noe så burde det ikke være ting som kan skremme livet av meg. Så jeg føler meg ganske trygg når det kommer til det, men likevel så vet man jo aldri da. Venninna mi, Rune og jeg spilte kort en kveld her for et par, tre år siden. Av en eller annen grunn så gikk jeg ned på do. Mens jeg satt der inne så ble lyset slått av, du vet når det går fra helt lyst i rommet til helt svart uventet (man blir jo nesten blind), det er jo bare så ekkelt. Bare det fikk jo pulsen min opp på 220 med en gang. Jeg bare ropte ut : “HAHA så morsomt altså, slå det på igjen!”, men fikk ingen svar av noen. Inni mitt hodet hørte jeg jo skritt på utsiden også så jeg regnet med at en av dem listet seg opp igjen og latet som ingenting.
Jeg hørte jo at bryteren ble slått fysisk av, så det måtte jo være noen som slo det av. Når jeg kom opp igjen så nektet dem, ingen hadde vært der, kors på halsen, jeg sverger og alt det der. Jeg må jo si at jeg så jo på dem at det faktisk var fakta at de ikke hadde vært der og da må jeg si jeg virkelig ble redd. Jeg VET jo at på et eller annet tidspunkt så hadde en av dem til slutt hadde sagt at det var de som hadde det gøy. Jeg tror jeg spurte Rune helt til han sovna den kvelden, men ingen innrømmelser ihverfall. Ingen har sagt noe enda og jeg har spurt bare for å få det ut av verden (hodet mitt) hundre ganger! Så konklusjonen jeg har kommet frem til er at bryteren sikkert ikke ble slått på helt, slik at den spratt tilbake selv. Kjekt med en løsning, ihvertfall en jeg tror på selv… kanskje!
Det er tydeligvis på do det skjer!
Lakselv camping
Veldig ofte så går det utover magen hvis man er skikkelig nervøs og da spesielt hvis du er redd for at du må på do i en setting der du ikke kan eller tør. Vi var med campingvogna i Nord Norge en sommer, på Lakselv camping. Der var sanitæranlegget i et gult hus et stykke unna, det var trær overalt og tanken min var at her tør jeg ikke å gå på do alene. Og spesielt ikke på natta selv om at det blir jo ikke bekmørkt der, men natt er natt og alt er så mye skumlere da uansett. Når kvelden kom så var det bare en tanke som gikk i hodet mitt: “Tenk hvis jeg får vondt i magen”! Og hva skjer når man tenker lenge nok på det? Joda, jeg måtte ut, jeg måtte bort til det gule huset som nå på natten så ut som det verste spøkelseshuset. For å komme til toalettene, så måtte jeg først ned en trapp i dette huset, så bortover en lang gang og i enden der skulle jeg.
Sjekket om jeg var alene først så gikk jeg inn i en av båsene. Plutselig så hørte jeg at det knirket i døren og hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hørte var annerledes enn slik de burde være. Dette var ingen vanlig gange, det var lette skritt og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 på natten og jeg trodde jeg var den eneste der. Jeg løftet beina, satt musestille og jeg er sikker på hjerte mitt kunne høres lang vei. Så hørte jeg en kremting som jeg kjente igjen og forsiktig sa jeg navnet til personen jeg trodde det var. Og HELDIGVIS svarte hun ja, tror aldri jeg har vært så glad i hele mitt liv. Hun hadde jo så klart listet seg inn, sjekket om hun var alene (ingen bein å se under båsene) og var like nervøs som meg. Alt er så mye mindre skummelt når man er 2 i en skummel situasjon.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 