Det er vanskelig å skulle skrive om noe annet enn min lille engel i dag, for jeg er litt tom for andre ting nå på morgenen. Det føles rart og uvirkelig! Men, det blir bedre bare jeg får ut mine tanker, det skal gå fint, men det er ferskt ennå. Det var så rart å stå opp uten han i dag for hver morgen når jeg har stått opp så har jeg hørt snorkingen fra buret. Etterfulgt av romstering for å komme seg ut av teppene han lå under, da var det en liten tass som ville ut. I dag er det stille her, buret står der og jeg kjenner på tomheten i huset. Kvelden i går var vond, jeg både hørte og så han overalt og jeg tok meg i å gå mot buret for kveldsluftingen hans før jeg satte på alarmen. Jeg har jo gjort det i så mange år, så det kommer nok til å sitte i lenge.  

Han vil alltid være min Sheriff, min champion og han vil alltid ha en spesiell plass i dypet av mitt hjerte. Hvil i fred lille venn

Jeg vet at dette var riktig å gjøre, jeg vet at han var sliten og jeg vet at har det godt nå. Men midt oppi dette så blir man litt egoistisk og jeg er faktisk litt stolt over meg selv at jeg klarte å legge den til side i går. For min første tanke var “han kan jo være med oss over helgen bare i hvert fall”. Og med den tanken dro jeg hjem fra veterinæren, men jeg kjente fort at det bare ville gjøre vondt verre å utsette det vonde som ville komme likevel. Men, jeg skal huske alle fine stunder jeg delte med deg, minnene skal jeg bevare for alltid i mitt hjerte. Herlighet, du tok alle priser i utstillinger, du var både nordisk champion og veteran champion, tenk det

TUSEN TAKK FOR ALL OMTANKE

Følg meg gjerne på Instagram HER og på min facebook side HER