I mange måneder, ja kanskje så lenge som i et år så har Rune benket seg i sofaen hver eneste kveld med en pose potetgull, sjokolade og litt brus i glasset. Det virket nesten som om det ble en slags avhengighet ut av det og jeg begynte å bli bekymra for hans innvendige årer. Tror ikke de har godt av så mye inntak av snop akkurat. Men da nyttår var ferdig så hadde han bestemt seg for at nok var nok.
Da bytta han ut potetgull med trening og en sunnere form for kveldskos. Men at han skulle bli så trening glad, det hadde jeg ikke regnet med. Det gjelder også min kjære sønn for Daniel og Rune trener sammen 3-4 dager i uka og noen ganger mer enn det. I 2-3 timer er de borte pr gang og jeg må si de imponerer og ikke minst inspirerer. Nå er de på vei i riktig retning for bedre form. Så man kan hvis man vil, det skal være sikkert og visst.
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Alt er så mye lettere sammen❤ Så deilig at de har funnet gnisten, jeg leter enda etter min men dørstokkmila er lang.
Ønsker deg en god lørdag
Ja det har du helt rett i 😊 Jeg er skikkelig misunnelig og skulle ønske jeg hadde samme gnisten, men som du sier, den dørstokkmila er utrolig lang. Ha en fin fin lørdag du også ❤
Jøss, ja det må jeg si: skikkelig sprekinger. Jeg håper jeg skal komme dit en gang jeg også 😀 MÅ begynne å trene snart 😀 Ha en fin lørdag Lene <3
Jeg håper det for meg også, det er jo gøy når man først er igang 😍 Ha en fin lørdag du også Frodith 🥰
Kjekt å ha noen sammen med seg når man trener. Utrolig kjedelig å komme i gang alene 😊 Flinke er di 😊
Ja virkelig flinke altså 😊 Det er lettere når den ene trekker den andre opp på dager da dørstokkmila er lang. Ha en fin dag 😊