Jeg snek meg forbi bikkja, runda hjørnet inn til kjøkkenet, nå kommer jeg til å gå på en smell. Nå klarte jeg ikke å la være lenge..Den posen har fristet for lenge…….. FADER ALTSÅ!🤷‍♀️

Rune var på jobb, jeg satt her helt alene, det var ingen som kunne se meg. Posen med bacon snacks har jeg sett på hver dag i en uke. Den lå godt gjemt i skuffen, ute av syne, men jeg så den klart og tydelig! Det var bare «litt» igjen i den. Men jeg tok den med meg til stua.

Min fornuftige stemme sa: «Lene…. du vil spise sunt, så hvorfor skal du gjøre dette nå, klokka er 00.30?» Den mindre fornuftige stemmen min sa: «Nå har du henta posen og en iskald zero, kom igjen.. det er ikke så mye igjen oppi posen, koooos deg. I morgen er en ny dag» 🙄

Jeg hørte så klart på siste beskjeden jeg fikk av min mindre fornuftige stemme, og spiste det opp (det var heldigvis ikke sååå mye igjen). Jeg er jo bare et menneske som innimellom slaga knekker sammen og går for det «ulovlige». Og vet dere hva, DET VAR KJEMPEGODT og jeg angrer ikke et sekund😭🤣

«Ikke la dagen’s skuffelser kaste skygge over morgendagens drømmer» Ny dag, nye muligheter, og for å være helt dønn ærlig så smakte det godt å «sprekke».

Ha en fin dag i morgensolen 🌞

Suss, Lene 😘