Jeg har alltid hatt nær kontakt med min familie, og for en ukes tid siden kom min niese på besøk til Sandefjord. På en vanlig normal dag hadde vi alle møttes til middag og koselige tider sammen. Men siden ting eskalerte så fort etter at hun kom så ble det ingen sammenkomst. I dag møttes vi på fordi vi følte virkelig for å møtes før de drar hjemover igjen.

Frihet til å gjøre som man vil er virkelig tatt for gitt frem til nå

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

De oppholdt seg enten på trampolina eller ute på plenen og vi på verandaen, kaffe ble servert med god avstand og det var da det slo inn skikkelig hvordan dette er. Vi er jo vant med å være hjemme, vant med å ikke ha massevis av besøk. Så akkurat det at vi må holde oss hjemme er ikke den store forandringen.Men.. når jeg ikke kunne kose med lille Alma, ikke gi min niese en klem og ikke oppholde oss nærme hverandre så fikk jeg en smak av virkeligheten slik den er i dag, og det gjorde vondt i hjerte. Det skal jo være avstand en stund for oss alle, men det var en utrolig merkelig følelse, en følelse som fikk meg til å bli litt trist.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en pandemi.

Når de hadde dratt så ble det facetime med Amelia, det er jo også en ny hverdag. For foreløpig så blir det ikke noe kose stund med henne heller. Daniel sa at jeg kunne se henne gjennom vinduet når jeg skulle komme for å hente et puslespill. Åh hjerte mitt brister og jeg liker ikke dette. Men jeg vet at det er nødvendig for både oss selv og våre medmennesker. Og tanken på det gjør det LITT lettere.

Ha en fin kveld ❤

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤