Man skal være den man er ,ikke sant? Men skal man alltid vise bare den beste versjonen av seg selv? Jeg tror det er mange som gjør det og det kan nok til tider virke som at jeg gjør det også. I hvert fall når det kommer til forholdet til Rune og meg, for jeg kan selv se at det virker noe rosenrødt hele tiden. Men hva skal jeg si, jeg kan jo ikke kreere problemer vi ikke har heller. Vi er nå den vi er, rosenrødt eller ei. Men, hvordan blir det så slik at vi ikke sliter med krangling og uvennskap? Jo, det skal jeg fortelle deg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi diskuterer nemlig ting vi ikke er enige om, noen ganger slik at det KUNNE blitt en krangel hvis vi hadde latt det gå så langt. Men når vi kommer i en slik situasjon så roer vi heller ned, tar en pause til vi evt har fått ned pulsen også tar vi opp tråden igjen. Da tenker jeg igjennom om dette er noe vi burde krangle om og det samme gjør han. Og vi klarer å komme frem til at dette er nor vi kan snakke ferdig uten å heve stemmene til hverandre. Uten å si ting vi kanskje ikke mener og lage en uhyggelig atmosfære. Det er jo uhyggelig nok å måtte diskutere litt, men det er også sunt på en måte. Og det må til innimellom, for enige, det er vi IKKE hele tiden. 

Det som er greia for meg når det kommer til krangling er at det er så utrolig unødvendig, det gjør alt så utrivelig og jeg liker det ikke. Det er ikke sånn at hvis jeg eller han virkelig hadde hatt grunn til å kjefte, skrike og smelle så hadde vi latt vær bare for å ikke krangle. Må man så må man på en måte. Heldigvis får jeg si så har vi ikke måttet det enda og jeg håper og tror at vi skal slippe det også. Trives nemlig absolutt best når vi har det slik vi har det. For det ER faktisk mulig å unngår de store konfrontasjonene mot hverandre, alt ligger i tanken og hvordan man velger å håndtere en sak. Amen til kommunikasjon 🤗

Ha en fin, kranglefri helg kjære lesere 🙏

Følg meg gjerne på Instagram HER og på min facebook side HER ❤