Jeg var snart 14 år og det var noen dager før første skoledag i 8.klasse.. Jeg og noen venninner var oppe på skolen og “hang”. Så kom du, ny og fresh her på det lille stedet vi bor. Jeg syns du så så kul ut.. tøff jente liksom! Jeg så på deg, vurderte i et sekund, og frempå som jeg var sa jeg: “Hei du, hvor er du fra’a?” Du svarte: “Jeg er fra Sandefjord, og jeg gikk på Ranvik ungdoms skole før” på en litt sjenert måte… “Jeg skal begynne på skolen her i klasse 8b”.Oioi min klasse tenkte jeg..
Jeg syns det var så spennende, du var så tøff og kul som skulle begynne på en skole der du ikke kjente noen. Jeg beundret deg for at du torde det. Jeg selv var allerede da et vanemenneske, og kunne ikke tenke tanken på å skulle bytte skole. Vi snakket litt og jeg tenkte: “Her må jeg være førstemann til å kapre deg” og sa: “Du kan godt henge med meg om du vil?” Du svarte akkurat det jeg ville høre: “Ja så klart, det vil jeg” ❤
Takk for at du har vokst opp sammen med meg, holdt meg i nakkeskinnet og lært meg gode verdier i livet. Du er så utrolig snill, du er hjertevarm, omsorgsfull og den første jeg ringer hvis jeg trenger noen å snakke med. Nå skaper vi flere minner sammen, da jeg er så heldig at du fortsatt er min beste venninne og nå er jeg 50 og du kommer etter i desember.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Repost fra 2019
Åh så herlig ♥
Og enda flottere at dere fortsatt holder sammen ♥♥
Kjekt innlegg å lese 🙂
Klem
Ja det er så bra og jeg er så glad for det ♥️ Takk så mye for det og klem tilbake 🥰
<333
♥️♥️