Jeg gjemmer meg for isbilen….

 

Jeg har medlidenhet for andre, men jeg føler at jeg kanskje har litt for mye av det. Jeg bruker det unødvendig mye og det må jeg bli kvitt. Så klart har jeg det for venner og familie, for bekjente og firbente. Men jeg har det også for isbilen, for den stakkars edderkoppen som blir kasta ut, eller for kunder foran meg i køen som får avvist på kortet sitt i kassa. Det er litt slitsomt faktisk og jeg har heldigvis stengt linjene mine for telefon selgere og takker nei før en dørselger får sagt hva de selger (hvis ikke det er barn som selger da så klart).

Jeg syns at det å ha medlidenhet for andre er en fin ting, men når man nesten syns synd på høstløv som faller fra trærne, da har det gått litt langt. Isbilen kjører forbi, sjåføren smiler og vet at vi har unger i hus. Da må jeg gå inn, men han spiller den fine musikken LENGE utenfor. Da må jeg gjemme meg, glemme at den står der og håpe at han kjører snart. Eller så er fryser’n stappa av is snart. Det er ikke normalt å ha det sånn da…. Så jeg skal prøve å gro litt tykkere hud på de områdene jeg trenger det..Ellers så er det middag hos Mamma i dag, det skal bli koselig og det gleder vi oss til.. Håper dere har en fin dag 😘

Ha medlidenhet for hverandre, men ikke bry dere om løvet som faller fra trærne 🤦‍♀️
signature-fonts
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤

 

2 kommentarer
    1. Fantastisk, men sikkert slitsomt 😉 Så bra og artig fortalt. Du må være en veldig snill person! Omsorg for alt og alle. Men som du sjøl sier: det kan bli slitsomt i lengden.Ha en fin søndag og god middag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg