Bikkja trenger tur uansett vær og uansett hvor mørkt det er på kvelden. Problemet er bare at jeg er skikkelig mørkeredd, spesielt utenfor husets 4 vegger, og minste lille lyd gjør meg skvetten. Hører jeg noe så tør jeg ikke snu meg for å se hva det er, for HVIS jeg ser en person komme gående etter meg så besvimer jeg litt.
Jeg var ute og gikk i går kveld, og bak meg hørte jeg sånn “gå forsiktig på stien lyd” om dere skjønner. Som stoppa når vi stoppa. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og var usikker på om jeg skulle springe eller rett og slett legge meg ned å leke død. Bikkja knurra litt bakover noe HAN ALDRI gjør. Jeg hørte tydelig at noen var bak meg.
Er ikke bare bare å være mørkeredd og redd for folk i mørket, selv om de fleste som er ute å går bare lufter ei bikkje de også!
Kjente at det var like før jeg tissa litt på meg der jeg gikk, for blæra var så klart full til randen. Jeg hadde gått forbi siste lille sti opp til noen hus, så jeg hadde liksom ingen plass og gjemme meg. Gud så mange tanker som fløy gjennom den kreative delen av hjernen min, men så tomt som det var der akkurat da har det sjeldent vært.
Vel, tøffe Lene måtte frem, og jeg bråsnudde meg for å heller gå MOT det mennesket som kom etter, jeg ville hjem. Så begynte bikkja og bjeffe, og knurre…. På den stakkars KATTA som gikk etter oss….. Uff assa… unødvendig bruk av hjerterytme hehe. Hvor ofte skal man bekymre seg for ingenting tro?
Ha en fin fredag 😊
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Vi er ofte flinke til å skremme oss selv… Bra det bare var en uskyldig pusekatt! 🙂
Hehe ja, men ekkelt var det 🐈🐈
He he…tankene våre kan være farlig:)
Ja de er nok farligere enn veldig mye annet 😊
Jeg tror nok praktisk talt alle har min. en eller annen form for fobi. Min er insekter, snegler og frosk/padder 😛
Ja jeg nekter å tro noe annet. Uff ja, er enig med deg ang det der.