Jeg har alltid ansett meg selv for å være en snill person, jeg er egentlig aldri frekk, sint eller har noen trang til å skuffe noen med mine ord. Hvis jeg kan unngå å si ting på en måte som kan oppfattes slemt så gjør jeg det. Det går nemlig an å formulere seg riktig, men likevel få frem poenget sitt. Men noen har lett for å bare få ut ting dem tenker på uten å tenke over måten det blir sagt på. Sånt kan skape både skuffelser, sure toner og drama.
Jeg tror på en håndfull godhet
Jeg liker at mennesker er snille og gode med hverandre. Og jeg har alltid tenkt at hvis du ikke kan si noe godt, la heller være å si noe. Da mener jeg ikke at man ikke skal si sin mening i en samtale eller ved et spørsmål. Det er jo forskjell på å være snill og dumsnill. Men hvorfor skal man ikke være snill med sine medmennesker egentlig? Vi lever et liv, og det viktigste er vel å omgås mennesker som sprer gode vibber. Det gir i hvert fall meg glede.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Enig! Selv om jeg går for å være ‘hun som sier det andre ikke tør’, så er jeg jo fullt klar over det som skal formidles, og er dermed svært bevisst på hvordan jeg ordlegger meg slik at hensikten oppnås uten at noen såres e.l.
Dessuten mener jeg også at dersom det ikke kan komme noe godt ut av en sannhet, så bør den heller ikke ut..
Det en sier bør rett og slett ha sitt utspring i gode hensikter, for å si det sånn 😉
Enig med deg og bra at man sier det andre ikke tør, det kan som du sier bli sagt på en ordentlig måte det også ♥️