Det er lett å ta livet for gitt, bare la dagene suse å gå. Det er jo på en måte slik det skal være, vi lever og vi lever nå. Dagene flyr til gjøremål og andre ting som opptar ens hverdag. Familieliv og skole, treninger og måltid. Noen ganger så kan man bli litt oppgitt over hvor fort tiden går og føler at døgnet burde vært utstyrt med 10 timer til.

Men innimellom slagene så stopper verden litt for meg, hvor det bare er meg. I går når jeg kom meg ut etter å ha vært innendørs hele dagen og skulle kjøre til Tønsberg. Så slo det mot meg en farge på himmelen som satte meg litt ut. Jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg om kjøringen så jeg fant en plass der jeg kunne parkere.

Jeg måtte ut og ta noen bilder og bare nyte dette, det var helt rått. Og der og da slo det meg, fy søren så heldig jeg er som lever, som er oppegående, frisk og får oppleve kvelder som dette. Ble stående der en stund og bare tenke, tenkte på de som ikke får kommet seg ut å sett på dette, de blinde og fargeblinde som ikke får sett dette. De sengeliggende og syke som ikke får kommet seg ut og rundt omkring.Livet er herlig, men er det rettferdig? Jeg skulle ønske ALLE kunne leve livet sitt uten begrensninger. For jeg kjente meg så priviligert over livet mitt, og jeg kjente på en takknemlighet som gjorde meg glad, men samtidig trist, jeg ønsker jo dette for ALLE.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg skal ikke ta livet for gitt lenger….. Jeg skal ta vare på det ❤

Ha en fin dag..