Å lage trøbbel for ingenting er vi mennesker flinke til å gjøre, klage over filleting og kanskje krangle fordi man er på dårlig humør. Hva er vitsen egentlig, hvorfor kan man ikke bare slutte med det før man får grunn til å slutte med det. For alle som opplever noe traumatisk, noe som setter livet i perspektiv sier at NÅ skjønner jeg hva livet egentlig betyr. NÅ skal jeg aldri klage over den minste lille ting. NÅ skal jeg leve livet til det fulle. Jeg syns bare at det er så leit at noe MÅ skje før man får den tanken.

Jeg skjønner at det er lettere å ikke ta livet for gitt hvis man kanskje nesten har mistet det, eller at man ikke kan gjøre det man kunne før helt plutselig. Jeg skjønner at man ser på livet med nye øyne, men det er viktig å tenke hvor verdifullt livet er FØR man eventuelt opplever noe slikt. Før man angrer på at man ikke gjorde ditt eller datt. Før man IKKE kan.

Jeg føler virkelig med mennesker som er så uheldige og opplever ting som er traumatisk, de som har fått livet sitt forandret og ikke kan gjøre slik de en gang gjorde. De som kanskje har vært nær døden også. Vi må leve livet med den største takknemlighet NÅ! Og ja, det måtte en ny kjærlighet inn i livet mitt også før jeg tenkte disse tankene, for filleting er så små som sandkorn og lite vits å bry seg om. Livet er verdifullt og det er verdifullt nå.❤