Jeg hadde etter et samlivsbrudd kjøpt meg leilighet og hadde det veldig bra, økonomien var på stell og jeg klarte meg fint. Jeg var flink å få betalt regninger til tiden, det var liksom et must, å få det gjort så fort jeg kunne. Deilig følelse er det når alt ligger i BETALT bunken. Og bunken med ikke betalt er tom. Det er LYKKE!!
Men så var det en januar, tomta tomanns boligen min lå på var festetomt og jeg skulle igjen betale leie på den, 5500 kr. Og jeg hadde ikke spart opp til det, så jeg ringte eier og fikk utsatt, det samme gjorde jeg med en strømregning og en telefon regning. Da ballet det seg på. MEGET usmart, MEGET dum avgjørelse.
Nå begynte det plutselig å hope seg opp, jeg fikk panikk og sluttet å se på posten som kom. Hentet den kanskje 1 gang hver annen uke og gjemte den under matta i baksetet. Da var det liksom ute av verden følte jeg, TRODDE jeg! Gjemte meg for postmannen de dagene jeg visste den var full, det var så utrolig flaut, og jeg var redd han skulle banke på og levere meg posten fordi det ikke var plass. Så lenge den grønne lille metallboksen var tom så var jeg glad. Da følte jeg meg som kongen på haugen.
Dagen derpå ringte jeg rundt til de forskjellige som ventet på penger fra meg og fikk en ordning. Og 7 mnd senere var alt borte vekk. Det var tøft men nødvendig! Jeg var på rett spor igjen, og jeg har ALDRI hatt det bedre enn da. Endelig sov jeg på natten igjen. Etter dette hentet jeg posten HVER dag. Vil aldri i en slik situasjon igjen. Postkasse panikk er GANSKE hardt og det gikk utover så mye, men jeg kom meg kjapt ut av dette, så lider du av frykt for dette så husk, det går ikke over av seg selv!!! TA TAK 🙏 Det finnes en løsning på alt ❤
Klem fra Lene 😘