Min historie, mitt liv del 3

I mange år hadde jeg en daglig kamp med meg selv, jeg visste at hver dag var en utfordring. Jeg visste at mine venninner kom med forslag om ting vi kunne gjøre sammen. Jeg visste at Daniel ville på kino eller på lekeplassen, jeg visste at utfordringene ville komme hver dag. Jeg visste at jeg igjen måtte si nei, jeg visste at jeg heller ikke denne dagen kom til å fortelle hvorfor. Jeg visste at min maske nok en gang skulle på og jeg visste at unnskyldninger måtte planlegges. Jeg visste alt dette, men de rundt meg visste ingenting

 

Dette var noen vonde år, jeg var ensom inni meg.. selv om at jeg hadde folk rundt meg hele tiden. Jeg var alene med det som foregikk, og jeg klarte bare ikke å få det sagt. Jeg trodde jeg skulle komme til å bli dømt og ikke forstått, jeg trodde noen kom til å le av meg, jeg så for meg var det tryggest og bare holde det for meg selv. Men der tok jeg feil.. For fra den dagen jeg åpnet meg om min angst så lettet det så på alt jeg hadde inni meg. Og endelig kunne jeg begynne å leve litt igjen.!

 

At jeg NOENGANG skulle være åpen om dette, det hadde jeg aldri trodd på den tiden, men gud som det har vært til hjelp. Jeg kunne endelig senke garden min, jeg kunne endelig sette ord på hvorfor, endelig kunne jeg leve litt igjen. Det er så viktig å åpne seg til de rundt deg, de forstår når du forklarer, så snakk om det, det er ikke farlig, det er til stor hjelp. Og gir deg muligheten til å leve et bedre liv. Jeg er så takknemlig for all støtte jeg har fått opp igjennom årene ❤

Les gjerne del 1 og del 2 🙏

Ha en fin dag

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

10 kommentarer
    1. Tusen takk for at du deler dette som for deg har vært, og sikkert fortsatt er vanskelig. Og du har samme agenda som meg, åpenhet. For hvordan skal noen forstå hvordan man har det, hvis de ikke blir fortalt det? Jeg unner alle å kunne forstå. For det blir så mye bedre for dem som har det vondt. Det å slippe å bære alt alene, og det å hele tiden bli misforstått, det gjør jo alt så mye verre. Så det er en god ting å stå frem.
      Og så er jeg så glad for å lese at du tok tyren ved hornene til slutt, og begynte å øve deg på det som var vanskelig. Og at du har kommet dit du er i dag er jo helt fantastisk ♥
      Varme tanker og klemmer til deg ♥

      1. Takk for fine ord, ja det var viktig for meg å ta tak og det angrer jeg ikke en dag på. Livet er mye enklere, livet er lettere å leve og de siste årene har vært fine. Det er godt å kunne dele, det er godt å kunne snakke åpent om noe så viktig.

        Klem tilbake til deg ❤🤗

    2. Det er så fint å lese at du fant fram. Tror på ærlighet, det å gi seg lov til å være den en er. Kunne si til andre, slik er jeg! Det er mitt. Man bruker så masse energi på det som skal skjules, som du skriver “du måtte planlegge”. Dette er overførbart til så mye; legninger, personlighet, utseende. Denne malen vi prøver å leve etter. Det er veldig fint å lese om deg og jeg tenker du har en veldig til styrke. Klem <3

      1. Ja man må bare gjøre det, man kan liksom ikke være noe annet enn det man er. Selv om at alle en eller annen gang skulle ønsket det. Jeg gjorde ihvertfall det en gang i tiden. Men nå styrer jeg mitt liv og ikke noe er bedre enn det. ❤

        Takk for at du syns det og ja, nå har jeg en veldig sterk styrke ang dette 💪 Klem

    3. Slik opplevde jeg det med mine mentale issues også.
      Ikke minst var det både overraskende og lettende at det ikke bare var meg som gikk rundt og gnagde på ting 😉
      Virkelig fint at du tar opp dette her, for det er garantert noen som går rundt og ikke tør åpne opp fordi de tror de er alene om ting, som igjennom å lese dette innser at det kanskje ikke er slik allikevel <3

      1. Ja, jeg trodde lenge at det BARE var meg og at jeg var unormal, men neida. Jeg håper at det kan bidra med noe, for det er så himla viktig å snakke om ❤ Man er absolutt ikke alene, det er faktisk flere enn man tror ❤

    4. Ja det er dette med å åpne seg opp…. håpet om å bli sett og trodd…. Og lettelsen og gleden når man virkelig blir sett og hørt <3
      Å bli forstått <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg