“Veggene rundt deg kommer nærmere og nærmere, og det kjennes nesten ut som at taket trykker deg i hodet, da vil du helst bare komme deg vekk”
Akkurat sånn har jeg hatt det altfor mange ganger. Jeg har før fortalt om min dødsangst og min tid innestengt i huset, men det stoppet jo ikke der. Det var bare starten på resten. Hverdagen min var ensom, om jeg var sammen med folk, så var jeg allikevel så alene. Alene med min dumme sosiale angst! Den jævla angsten styrte meg i så altfor mange år. Og jeg lot den gjøre det, det var jo bare et par stykker som visste om dette så for resten av folk jeg omgikk så var jeg helt i orden, de skulle bare visst da det de vet nå.
Min hverdag var preget av hjertebank, kaldsvetting, kvalme og hodepine. Var alltid dårlig pga dette. Prøvde og feilet så mye, måtte dra Daniel ut av kino fordi jeg ikke taklet og være der, sprang med han fra Sirkus, jeg måtte hjem, og en dag klarte jeg ikke å hente han i barnehagen. Det var helt JÆVLIG !!
Jeg leste litt i mine dagbøker fra den tiden før jeg kjørte dem alle igjennom makuleringsmaskinen, og her er et utdrag fra tiden jeg hadde det som verst: “Fy Faen, så jævlig denne dagen har vært, jeg er så glad for at jeg har deg, min kjære dagbok å fortelle dette til. Jeg føler at INGEN vil forstå meg. Er sikkert fordi ingen vet, men jeg tror ikke noen forstår. Jeg klarte ikke å handle, måtte gå fra full handlevogn på butikken i dag…… igjen!!!!! Trodde jeg klarte det i dag, men neida, du tok meg i dag også du din jævla angst!”
Det var litt vondt å lese disse dagbøkene, de var mange, og de var stappfulle, det var liksom den eneste trøsten jeg følte jeg hadde da. Å skrive det ned! Til slutt bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle la angsten styre meg lenger, nå skulle jeg styre den!! Og jeg klarte det, så NÅ styrer jeg deg, du skal ALDRI ta meg en gang til, jeg forteller om deg nå, du er ikke hemmelig lenger. Så NÅ eier jeg deg din drittangst!!
Dette innlegget skrev jeg i 2018 men ville gjerne dele det igjen, da nye lesere har dukket opp siden den gang. Livet har ikke vært bare en dans på roser og det har vært tøffe tak i lange tider. Det viktigste steget jeg tok til slutt var å dele det og ikke holde det for meg selv lenger. Det gjorde nemlig alt vondt verre! Jeg ba om hjelp. Psykisk helse er viktig og det er VIKTIG å ha nok kapasitet i helsevesenet rundt omkring til at ALLE unge som eldre får hjelp med en gang det trengs!
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Så bra at du kom deg ut av det. Nå inspirerer du alle som får lese din historie.
Kom meg ut av det verste ihvertfall og DET er jeg takknemlig for <3
Bravo!! Det bringer fram et minne om en gang, mange mange år siden, blakk og i nød jeg dro på Rema for å pante flasker. Alt var helt greit til jeg kom inn der, det jeg ikke hadde tenkt på var at Rema var stoooort, belyst og fullt av folk. Hjertet dundret og svetten silte, jeg kom meg inn der og pantet flaskene, håpet at ingen skulle komme bort til meg, for det ville vært dråpen. Da hadde jeg segnet om. Jeg fikk gjort det jeg skulle, men gjennom det hele føltes det som om jeg rett og slett skulle dø. Påkjenningen er ille, om man greier å skape et samfunn hvor en bare kan si det rett ut «jeg har angst» så ville alt blitt mye bedre. Hadde noen kommet bort til meg den gang og jeg bare kunne sagt «jeg har angst» så er jeg sikker på at situasjonen hadde blitt bedre med en gang. Når folk er bevisste på hva angst er så møter en mer forståelse når en står i det. Det hjelper mye. Takk for åpenhet Lene ❤️
Matbutikken var ikke en enkel affære nei, fytti. Ja tenk det om man bare kunne sagt det høyt. Det er jo slik det skulle vært og ikke minste burde være. Ja det er ille når man er midt oppi det, det er faktisk helt jævlig! Føler at samfunnet er enklere i dag i forhold til det at man kan si at man har angst. Men plutselig føltes det som en trend å ha angst noe som resulterte i at jeg “slutta” å skrive om det. Forståelsen får man best av de som har opplevd det selv. Jeg har både venner og familie som prøver å forstå, men det er klart at har man ikke opplevd selv så kan det være vanskelig å sette seg inn i. Liker å snakke om det i dag og liker å dele, vise at det er ikke så unormalt ❤❤❤
Kunne virke som en trend ja, men det ER mye angst blant oss, lenge har det vært mange som mener at det er en trend å være homofil. Folk forestiller seg mye rart, men det får bare være, det som er bra er at man er blitt flinkere til å snakke om ting, og dermed akseptere hverandre som den man er. Men lang vei å gå både når det gjelder legning, psykisk helse mm. Så #snakkdetihjel 🥰
Det føltes som en trend, men trend eller ei så er JEG så glad for at det blir snakket om. Det er så ekstremt viktig og gir så mye god hjelp. I dag har jeg null problemer med å si fra, fortelle hvorfor og godta det selv. #snakkdetihjel støtter jeg fullt ut 🙏❤
Så bra jobba, tenker jeg. Du verden du kan være stolt. Det er du som styrer <3.
Takk så mye ❤ Jeg er stolt av at jeg tok tak og kom meg ut av det verste 😍💪
Amen to that! 🙂
💪💪💪