I går fortsatte jeg med å rydde garderoben, men når jeg nå skal ta et skikkelig røsk i alt og selge, kaste og ordne så dukker det opp ting underveis. I går fant jeg frem en bag som er fylt med gamle ting, brev, dagbøker, skoledagbok, minnebøker og bilder. Vel, ja dere skjønner selv at ryddingen stoppet da. Jeg har ingen deadline på meg for å bli ferdig heller så det gjør jo ingenting.
Jeg leste igjennom 3 dagbøker, så igjennom en haug av gamle bilder og sorterte vekk det som skal kastes. Det er så trist, men dagbøkene mine skal nå kastes. Det er nødvendig å få gjort for det er ikke akkurat noe jeg vil at andre skal lese en gang i tiden. Jeg har allerede kastet noen for et par år siden så jeg vet at jeg vil glemme dem etter hvert, men det er vanskelig.
Bilde over er på vei til første skoledag på folkehøyskolen på høsten 87, for en dag!
Bilder og ord kan ta meg tilbake til den tiden jeg leser om med en gang, ting jeg ikke husker eller tenker på i hverdagen virker plutselig som om det var i går. Det gjelder så klart ikke alt, noen setninger er sånn at jeg kan tenke “Hææ??” og ikke skjønne at det har skjedd meg engang eller at jeg har tenkt det eller gjort det. Men det er ihvertfall borte vekk fra mine minner. Uansett gode eller ikke så gode minner er det koselig.
Fortsetter i dag med rydding og får satse på at jeg ikke finner enda mer som utsetter dette. Men moro er det å lese gamle tanker og jeg kan si det sånn at jeg er veldig glad for at tankene mine ikke er så kompliserte lenger. For ikke å snakke om forelskelser og kjærlighetssorg, uff a meg! Snakk om å ha hundre ting i hodet den gangen. Mange minner er gode minner og noen er minner jeg bare vil glemme.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞