Den siste uka har fokuset i tankene mine vært på alt det som foregår rundt i verden, jeg har tenkt på alt man ikke kan gjøre og alle man ikke kan være sammen med. Jeg er jo positiv og er jo flink til å se det positive i alt, men de siste dagene har jeg glemt det og det er jo ikke greit. For jeg har så utrolig mye å være glad for.
🌸 Det er snart vår og man kjenner på litt varme fra sola nå om dagen, våren er en tid da vi kommer oss ut. Vi kan grille og styr ute. Våren kommer og det gleder meg veldig.
👩⚕️ Jeg er så glad for at vi har slike fantastiske helsearbeidere i vårt land som står på mer enn noen gang. De trosser muligheten for kunne bli smittet for å være der for oss når vi trenger dem. Det står det respekt av og tusen takk.
❤ Jeg savner Amelia så mye at det gjør virkelig vondt i hjerte mitt, men jeg er så utrolig glad for at jeg kan se henne på telefonen hver dag. Jeg hører henne snakke og le og jeg VET at hun har det så godt ❤
Det å kunne fokusere litt på det positive er deilig og det er viktig å beholde humøret. Vi har mye godt å se frem imot.
💑Det kommer en hverdag etter dette, da denne tiden vi er i nå blir borte. Det er jeg så glad for og da skal vi atter samles som før. Ute i gatene, inne på butikkene og i våre stuer.
✔Jeg vasker og rydder i alle skap, og får orden på alt jeg ikke har tatt meg tid til og det er jo en ting som gjør meg glad.
🙏Sosiale medier gjør det enkelt og ha kontakt med mennesker, man får følge med på hva andre driver med i denne tiden og takk gud for teknologi, lurer på hvordan dette hadde vært på 80 tallet.
✨Jeg er så glad for at jeg sover godt selv om at jeg er litt redd for det som skjer rundt oss.
YES, jeg er ferdig med ramma på puslespillet, pluss noen brikker til. Det må jeg si er en bra fremgang og jeg må si jeg er litt stolt av meg selv. Helt utrolig at jeg har kommet såpass langt, men jeg øyner et håp. Anbefaler dere å pusle litt (men det kan ta LANG tid).
Bortsett fra det så har dagen gått ganske så fort unna selv om at jeg ikke har vært mye ute. Men jeg har bakt brød i dag, noe jeg ikke har gjort på…. eh har jeg bakt brød før tro… tror faktisk ikke det, men dette skal jeg gjøre flere ganger ihvertfall.
Fantastisk godt, og hva er bedre enn varmt nystekt brød til frokost. Frokosten vår ble vel og merke ca klokka 14 i dag. Vet ikke helt hva som skjedde med at mat ikke ble tenkt på før den tid, men bedre sent enn aldri. Håper dere som er i hjemmekarantene (håper det er de fleste) har det fint og får dagene til å gå.
I dag har jeg stort sett hatt en vg fri dag og glemte faktisk hva som foregår utenfor veggene i et øyeblikk og det var utrolig deilig. Veldig lurt å fokusere på noe annet innimellom, det er ihvertfall sikkert. Og jeg har en 90 days som jeg ikke har sett, jippi. Små gleder er også gleder ikke sant?
En ting er helt sikkert og det er at jeg har tatt HELT feil av tålmodigheten min, for jeg har trodd i mange år at den er helt på topp. Pusle har jeg ikke gjort siden jeg hadde 3 brikker i et puslespill og det gikk jo bra den gangen, men dette…. 500 små biter, det går ikke bra, jeg blir gal av det og tror rett og slett jeg burde legge det vekk.
Jeg lånte det av Martine som puslet dette på 1 dag, hvordan i all verden er det mulig egentlig? Det er jo hundrevis av små lilla brikker og resten er jo bare kaos. Men, så har jeg en liten jævel inni meg da som sier ikke gi deg, og den snakker høyere enn den andre stemmen. Så jeg MÅ bare få det til, men på 1 dag??? Vel, det løpet er jo allerede kjørt, dag 1 er snart over.
Hvis jeg er heldig så blir jeg ferdig med det før sommeren kommer, men jeg skal få det til. Uff og uff. Vet dere at det finnes puslespill med 18.000 brikker?? Jeg kjenner at jeg får hjertebank ved tanken. 18.000 brikker og jeg sliter skikkelig med dette på 500. Jeg får vel bare pusle på da, kanskje jeg får lagt på en riktig brikke til før natta. Lykke til til meg etterfulgt av et sukk.
Et tre har mange grener, og dere vet jo hvor stort et familietre kan bli ikke sant. Det er nettopp slik det eskalerer i kommentarfelt også, en sier noe, noen andre gir kommentaren næring, nye grener kommer til. Og nettopp slik kan en status gå fra en gren til et fyldig tre MED BLADER. Sunne fine diskusjoner i et kommentarfelt er jo bare fint, men når det ender med mobbing av eier’n av en mening eller en status med et spørsmål da har det gått litt langt. Og jeg har sett det så mange ganger i det siste at jeg for min del bare melder meg ut av disse gruppene.
Vi er er en gjeng med nordmenn, vi skryter av at vi står sammen. Nå er det flere mennesker enn vanlig hjemme og flere har tid til å være på nett. Det dannes fine grupper på facebook som skal gi litt glede og eller støtte i hverdagen. Dugnad grupper, grupper som inspirerer, løfter deg opp og underholder. Men likevel så MÅ NOEN nødt til å kaste ut av seg litt dritt, starte diskusjoner og for noen er det SÅÅÅ viktig å få ut sin mening som normale oppegående mennesker VET er en upopulær mening. Jeg skjønner bare ikke hvorfor MAN MÅ GJØRE DET.
TENK DEG 2 GANGER OM FØR DU TRYKKER PUBLISER PÅ EN KOMMENTAR!
Jeg har så klart lest en og annen status eller kommentar som jeg overhodet ikke er enig i. Da går jeg bare videre og tenker ikke mer over det. Jeg melder meg ikke ut av grupper igjen pga en mening fra noen, men pga at jeg blir så forbanna over å se at det er så mange mobbere. Hvem er du til å dømme andre mennesker ut fra en status? Hvorfor er det så ekstremt mange frekke mennesker i landet vårt? Handling betyr mer enn ord, og er ikke dette en fin tid til å vise handling da? Vise at vi i Norge FAKTISK står sammen? Skjerp dere!
Jeg har alltid hatt nær kontakt med min familie, og for en ukes tid siden kom min niese på besøk til Sandefjord. På en vanlig normal dag hadde vi alle møttes til middag og koselige tider sammen. Men siden ting eskalerte så fort etter at hun kom så ble det ingen sammenkomst. I dag møttes vi på fordi vi følte virkelig for å møtes før de drar hjemover igjen.
Frihet til å gjøre som man vil er virkelig tatt for gitt frem til nå
De oppholdt seg enten på trampolina eller ute på plenen og vi på verandaen, kaffe ble servert med god avstand og det var da det slo inn skikkelig hvordan dette er. Vi er jo vant med å være hjemme, vant med å ikke ha massevis av besøk. Så akkurat det at vi må holde oss hjemme er ikke den store forandringen.Men.. når jeg ikke kunne kose med lille Alma, ikke gi min niese en klem og ikke oppholde oss nærme hverandre så fikk jeg en smak av virkeligheten slik den er i dag, og det gjorde vondt i hjerte. Det skal jo være avstand en stund for oss alle, men det var en utrolig merkelig følelse, en følelse som fikk meg til å bli litt trist.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en pandemi.
Når de hadde dratt så ble det facetime med Amelia, det er jo også en ny hverdag. For foreløpig så blir det ikke noe kose stund med henne heller. Daniel sa at jeg kunne se henne gjennom vinduet når jeg skulle komme for å hente et puslespill. Åh hjerte mitt brister og jeg liker ikke dette. Men jeg vet at det er nødvendig for både oss selv og våre medmennesker. Og tanken på det gjør det LITT lettere.
Når man er på jobb så har man på en måte den avstanden man trenger til hverandre i et vanlig hverdagsliv for å ha egentid. Livet er ikke lagt opp til at man skal være sammen 24/7. Dette kan bli en utfordring for mange som nå plutselig skal være sammen hele tiden. Da er det viktig å finne ut hvordan man kan løse dette uten å krangle seg gjennom karantene tiden. Jeg for min del er veldig glad i min egen tid, og syns det er godt når Rune drar på jobb. Da får jeg mine timer hvor jeg er alene og han får sine timer der han ikke er med meg.
Nå er ikke situasjonen slik lenger, nå er vi her sammen hele tiden, og dette er skikkelig uvant for de fleste. Det er ikke alle som bor slik at de har plass til å være på forskjellige steder i huset/leiligheten. Så man blir på en måte tvunget til å se hverandre HELE TIDEN. Da er det viktig å møte hverandres behov, og ihvertfall ikke bli sint på hverandre for denne situasjonen vi ikke frivillig har satt oss i. Det er ikke bare viktig å ta en dugnad for Norge, det er også viktig å ta en dugnad for forholdet. Husk at det kommer en hverdag etter dette også ❤
I stedet for å fly i tottene på hverandre, gi hverandre albuerom og finn på koselige ting sammen eller hver for dere. Det gjør vi.. her i huset holdes det også avstand fordi han er forkjøla og jeg er ikke. 🤞 Ta vare på hverandre husk at et kjæresteforhold gjelder i både gode og onde dager.
Snakk sammen om ønsker for hvordan det skal være, snakk om hva som er viktig for den enkelte og møt hverandre på de ønsker som bli lagt frem. Ikke gå hverandre på nervene, hold avstand til tider også. Man MÅ ikke sitte oppå hverandre selv om begge er hjemme. Det er viktig å ikke ta dette som en evig helg, sitte i sofaen å drikke øl eller bare daffe bringer ikke noe godt med seg, lørdag kan fortsette å være lørdag uansett. Gjør ting dere ellers ikke har hatt tid til, sett opp den lista som skulle vært satt opp, mal det rommet dere skulle ha malt. Det er slike ting vi tenker er lurt å få gjort for det er kjekt å ha noe å gjøre.
Søndag morgen..Både vind og regn smeller mot vinduene her, men det er godt vær å være inne i. Jeg er en av de som ikke går glipp av en eneste nyhet om dette som foregår i verden og det plinger på telefonen min i ett nesten. Det gjør meg ikke noe mindre bekymret, så i går slettet jeg vg appen, fordi jeg trenger en pause.
Jeg trenger å tenke på noe annet, gjøre noe annet enn å måtte få med meg hver eneste nyhet. I går kveld satte jeg på en film og glemte hele viruset et øyeblikk og det var så godt. Det er jo helt unødvendig å skulle få med seg ALT som blir sagt og skrevet.
Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig! Hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne.. dette vil gjøre oss sterkere..
Jeg er glad for at det snart er vår, så vi kan være mye ute på verandaen, det skal bli koselig. Så hvis man kan nevne en positiv ting midt oppi det hele, så er det bra det går mot vår og ikke vinter. Hvis det bare skulle blitt mørkere å mørkere ute nå hadde jo det vært enda mer kjipt. I går så vasket vi hele huset her, både oppe og nede.
Alle mann gjorde sitt og her ble det både skiftet på alle senger og vasket opp alt av klær. Det var godt det når de var gjort og når kvelden eller rettere sagt natten kom så var det en fryd å legge seg i et nyvasket soverom i gode nyvaskede sengetøy. Det var lykke det.
Ha en fin søndag, gjør den fin for deg og din familie 😘
Jeg husker i julen 2004 da tsunamien traff Asia hardt, da satt vi som ikke var rammet her i Norge og så på nyhetene og videoer som ble lagt ut og tenkte stakkars folk. Likevel så gikk livene våre videre og vi kunne ikke engang tenke oss til hvordan det måtte være for dem. Mennesker som i det ene øyeblikket hadde den fineste dagen på stranden med latter og glede. Og i neste sekund så kjempet de for livet. De som ble sittende oppe i høyden og ikke visste hvor deres kjære og nære var. De som reiste på en fantastisk ferie sammen en hel familie, og bare 1 kom hjem igjen. Eller for å ikke glemme de som aldri kom hjem i det hele tatt og ikke minst de fastboende som fikk livet snudd opp ned.
Jeg tenker på de som lever i krig og hører bomber hele dagen. De bestemmer ikke over hverdagen sin, de kan ikke gjøre noe for å hjelpe. Mennesker som lever i uvisshet om en av bombene treffer sin familie eller ei. Tenker på de som lever med urent vann og ikke et eneste sted å bo. De som må ligge ute i et telt uten dyne i kuldegrader, og de som lever i uvisshet hver eneste dag om de vil overleve eller ei. Det finnes så mange som ikke har tilgang til mat, som må spise det de finner. Men andre ord, det er så utrolig mange som har det så mye verre enn oss, og vi har bare opplevd deres elendigheten på avstand.
NÅ ER VI I EN UVISS SITUASJON SELV, FORSKJELLEN ER AT VI KAN HJELPE TIL Å HINDRE AT DETTE SPRER SEG MER ENN HØYST NØDVENDIG. VI HAR HVER OG EN DEN MULIGHETEN AT VI KAN GJØRE EN INNSATS FOR LANDET VÅRT. DET ER MER ENN DE SOM LEVER I SULT OG KRIGSHERJEDE LAND KAN GJØRE. VI ER SÅ HELDIGE SOM HAR DEN FORDELEN AT VI KAN HJELPE TIL!!
Nå ber myndighetene oss om å holde oss hjemme, holde oss unna store folkemengder og gjøre en innsats for å ikke spre dette utover. DET viser seg å være vanskelig for alle og overholde! Er det så vanskelig å skjønne disse “reglene” som vi har fått av Norge. Norge lammes, og enda klarer noen mennesker å IKKE skjønne betydningen av det. Det florerer spørsmål ute på nett om det gjør noe om barn leker sammen o.l. Når skolene har stengt for å unngå tett omgang med mange elever for å hindre spredning så betyr det nettopp det. Skoleelever er elever utenfor skolen også, så det betyr at man IKKE skal møtes og være sammen nå. Man skal så godt det lar seg gjøre være hjemme. Det er det vel gitt en meget tydelig beskjed om. Dette er en veldig uvant situasjon for veldig mange og kan by på noen utfordringer for noen tydeligvis, men er det så vanskelig da?
Det kunne vært så mye verre enn å måtte være hjemme med familien sin, hva med de som ikke har et hjem engang. Jeg leser overalt at folk trosser karantener, går ut med corona smitte og den tosken på toget i går som hosta på folk. Hva skjer med visse mennesker i landet vårt? Altså, tross alt denne situasjonen så har vi i Norge det bra. Norge gjør ALT for å overvinne dette, de vil ikke miste noen av oss! VI kan snart få det veldig mye bedre om alle kan tenke fornuftig å gjøre som man får beskjed om. Det siste jeg ønsker er at vi skal havne i en situasjon slik som Italia der de ikke har mulighet til å behandle de over 60 år lenger. Tenk på det neste gang du tenker pytt pytt…
Tekst fra Lege i spesialisering på Ahus Sjur Hansen Tveit. Deles med tillatelse
Du ble smittet forrige helg – du vet det bare ikke enda. Tok en «rolig kveld» med noen av de nærmeste vennene dine, «alt er jo stengt». I morgen får du feber. Mandag, hoste. Neste helg er det så vanskelig å puste at du knapt klarer å varsle faren din om at du trenger hjelp. Han ringer rundt. Overalt er det opptatte numre, misforståelser, forvirring. 113 har forståelse for situasjonen, men det er ingen ledige ambulanser.
I desperasjon kjører han deg rett til akuttmottaket på sykehuset. Der er dere ikke alene. Det er fullt av mennesker med feber, hoste, tungpust, desperate blikk. Noen ser ut til å sove i stolene sine. Du blir etterhvert tatt i mot av helsepersonell og etter mye om og men blir du lagt på intensivavdelingen for pustestøtte. Det blir ikke bestemoren din, naboen over gangen, den gamle damen du pleier å handle mat til. De dør mens du sover med et plastrør i lungene.
Skulle du ønske du hadde droppet den «rolige kvelden» for et par uker siden? Skulle du ønske du kunne skru tilbake tiden?
Dette er historien om deg om noen uker hvis du ikke gjør gode valg NÅ. Hver dag teller! Enhver sosial kontakt medfører en potensiell smitterisiko for deg og de rundt deg. Punktum. Havet trekker seg tilbake og vi kan ikke stoppe tsunamien, men du kan fremdeles hjelpe folk bort fra stranden – du kan redde liv! Vask hendene. Hold deg hjemme. Del på godene. Del på byrdene. Lykke til i tiden som kommer.
Fredag og det betyr taco kveld og siden kjøttdeig ikke er å oppdrive noen plass (håpløst) så blir det i dag kylling taco. Det er det ingen som syns er dumt så det er bra. Dagen i dag har foregått hjemme, forberedelser til hjemme undervisning og gloseprøver som alle besto. Jippi! Det er moro når skolen blir tatt på alvor selv om at det er som det er i Norge. Vi har også spilt litt spill og jeg har vært ute å gått en tur for været har jo vært helt herlig i dag.
Når man først må være hjemme så er det greit å finne på noe koselig å gjøre syns jeg, så det er bare å holde humøret oppe og gjøre det beste ute av situasjonen. Og her i huset er humøret på topp og det er en god ting. I bunn og grunn så trives vi jo alle hjemme selv om at det er litt annerledes når man på en måte må. Men jeg har så lyst å finne en skikkelig bra serie å se på på netflix, men når det kommer til alt annet enn reality så er jeg litt grønn, noen som har noen tips? Det hadde jeg satt pris på.
