«Er det riktig å si nei til at barn kan spille? Burde man sette grenser på spilletid per dag? Rart å tenke på, men den «beste» straffen man kan gi barn nå er faktisk å ta fra dem WiFi, hvor sprøtt er ikke det?»
Teknologien har nok vunnet over de fleste som skulle ønske barna var mer ute og lekte sammen med andre barn. På skolen leker de fleste ute, fordi skolen ikke tillater mobilbruk. Det er jo bra.
Men på fritiden, så hjelper det nesten ikke at man sier at barn skal gå ut å leke. Det er nesten ingen andre ute, og hvis barn går til venner, så er det for å spille spill et annet sted enn hjemme eller å se på andre som gjør det.
Det er liksom det, det går i for tiden. Spiller man ikke, er man ofte utenfor og har færre venner. For på spillene så er det på en måte et eget samfunn hvor man «leker» med venner, snakker med venner og har et samhold. Merkelig, men sånn er det blitt…..dessverre.
Skal man godta å la de spille så mye de vil og heller avlede dem med å foreslå en aktivitet med de voksne? Vi er en del venninner som har snakket sammen om dette og er litt uenige. Daniel spilte en del, gjorde det bra på skolen og det ble en meget fin gutt ut av han.
Hva syns du?
Lene
