«Måne og sol, skyer og vind, og blomster og barn skapte vår jord…. Dette er en sang som er veldig kjent for meg, denne sang jeg alene i kirken mange ganger, dette var på barneskolen, da frykt ikke var et ord i min tanke»

Men så, etter å ha gått i det trygge skolekoret meldte Mamma meg på audition til aspirantkoret til Sandefjord jentekor, og jeg var så spent. Men shit, det var skummelt også og når det nærmet seg, gruet jeg meg. Hadde hørt at det var «skumle» saker, seriøs setting liksom. Dagen kom og det var dags å reise til nabobyen. 😱Da det var min tur til å synge, så kom jeg inn i en stor sal med et stort svart flygel, høyt under taket og en veldig alvorlig, men utrolig snill dirigent og hans kone. Jeg skulle prøvesynge og de ville jeg skulle synge «alle fugler, små de er» fra laveste tone til høyeste sopran.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter audition dro vi hjem i vente på å høre om jeg var tatt inn i koret, og det tok ikke lange tia før han ringte og ønsket meg velkommen som høyeste sopran. Etter veldig kort tid i aspirantkoret, ble jeg flyttet over til Sandefjord Jentekor.

Trivdes kjempegodt, og vi var på turné i både innland og utland. Etter en stund ble jeg tatt ut til sologruppen. Solist?Jeg? Da kjente jeg angsten kom krypende, for dette torde jeg virkelig ikke. Dette er en av verdens beste jentekor, og neste på turne listen var USA!! Reise til Usa alene var skummelt. Solist var skummelt…. Så jeg bråsluttet i koret, nektet å gå. Til mamma og dirigenten’s sin store fortvilelse, han ringte faktisk mamma mange ganger for å prøve å få meg inn igjen… Jeg var flink å synge skjønner dere..tralallalalaaaa. Men, ingen fikk overtalt meg og jeg dro ikke tilbake.

Men jeg fortsatte med musikk og sang på ungdoms skolen og videregående da 🙏😊

Ha en fin søndag 😊

-Lene-