På dette bilde var jeg 19 år og hadde så mange planer for fremtiden. Men lite visste jeg at fremtiden min ble preget av angst…både dødsangst og sosial angst. Jeg visste at jeg allerede hadde følt på dette da jeg slet på turneringer med håndballen og turneer med koret. Men jeg var ung, og min måte å “bli kvitt” det på var å slutte. Da kom jeg meg unna problemet liksom… trodde jeg..!Jeg føler enda på hvordan jeg var til tider mot mine nærmeste og mine venner. Jeg lot dem heller spekulerer om meg enn at jeg skulle røpe hvordan jeg hadde det. I dag angrer jeg så på det, skulle ønske jeg åpnet meg å delte tankene mine. Og jeg lurer enda på om jeg hadde hatt det annerledes da. Hva har jeg gått glipp av egentlig, alle reisemuligheter, alle kinofilmer, alt jeg bare ikke ville (klarte). Jeg føler liksom at jeg i en periode mistet meg selv litt, og det er i dag vondt. Men godt å tenke på at jeg kom meg gjennom det 💪😊 Jeg føler liksom at jeg skylder så mange et unnskyld for hvordan jeg var, for alle gangene jeg sa nei til å være med på ting og hvor vrang jeg virket.. det var ikke med mening ❤ Jeg hadde det bare ikke godt…Heldigvis har jeg lært å leve med dette, og har det veldig bra i dag. Men husk, det er viktig å snakke om ting, jeg tror virkelig det gir deg gevinst.
