Jeg er glad for at jeg har evnen til å snakke til meg selv, gi meg selv en peptalk på de dagene det trengs. I går var en slik dag, jeg trengte å bli snakket til og resultatet var bra i dag tidlig. Jeg skrev et innlegg om det her om du vil lese det. Det er jo ikke greit å kritisere seg selv, det er jo ikke greit å tvile på seg selv. Det gjør ihvertfall meg veldig trist og veldig lei meg. Jeg er veldig glad for at jeg tok tak i det, bestemte meg for at det ikke er greit, og gjorde noe med det.

Det er ikke hver gang det går, men da får jeg forsøke om og om igjen. Denne gangen gikk det, og jeg innså at jeg for svarte ikke skulle fortsette med det. Allerede på dag to så utvidet denne kritikken seg og jeg begynte å se ned på meg selv som person også. Jeg følte ikke bare at det jeg gjorde var feil, jeg følte også at jeg var helt feil. Jeg følte meg kanskje litt som en dårlig person plutselig, og det var vel det som satte moralen i gang hos meg.

På med brillene, ser meg i speilet og sier til meg selv: “Det du gjør er godt nok, og du er en bra person!”

Annonsørinnhold

Spar 25% på bestselgende makeup til øyne

Jeg vet det vil komme slike dager igjen, men da får man igjen rette opp ryggen, gi seg selv en peptalk og få tilbake troen på seg selv. Hva gjør dere om dere har slike perioder? Har vi ikke alle det? Eller er jeg ganske så alene?

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤