Sist gang jeg kunne fortelle dere en hemmelighet så var det at jeg skulle bli farmor. Denne gangen så skal jeg fortelle dere at i mitt forrige innlegg så lå svaret på hemmeligheten i hver setnings første bokstav. Jeg trodde det var noen som kom til å lese seg frem til det, men det var det ikke 😏
Så hvis du har lyst til å vite dette, så syns jeg du skal ta en ny titt på mitt forrige innlegg som du finner HER.
Jeg er så spent på hva du vil syns om dette, jeg er ihvertfall kjempe spent på å høre hva dere synes. Ellers så har dagen i dag vært en fin dag for meg. Det samme håper jeg for deg 🥰 Nyt kvelden
I går hadde jeg en pause fra bloggen da jeg var litt sutrete rett og slett. Tårene satt løst, og savnet etter nærhet med mine kjære var ekstra store. Når man er hjemme så merker man ikke så mye til tiltakene på en måte annet enn hjemmeskole. Det er når man drar ut at virkeligheten treffer skikkelig og det gjorde det på nytt i går da jeg besøkte D & M og Amelia. For å beskytte dem og oss så omgåes vi ikke nærme hverandre, noe som gjør at klemmer og normal omgang er borte. Og i går foregikk besøket med et vindu i mellom oss, og da kom så klart tårene på nytt, det er det som er det vanskeligste med alt.
Samtidig er jeg så utrolig glad for at muligheten for å sees er der, det kunne vært så mye verre enn dette. Så takknemligheten over dette er større enn “sorgen” over å ikke være sammen som vanlig. Det finnes mennesker som ikke har muligheten til å komme seg ut en tur engang. Så dette her skal jeg ikke klage på, fordi jeg er glad for at alle mine har det fint og at vi har alle de mulighetene vi har. Jeg gleder meg så til det varmt nok til at de kan komme hit og grille med oss, det skal bli så koselig. Det gjelder å finne de tingene som gleder i disse dager.
Påske
Jeg tenkte at jeg skulle lage noen cookies til påske, det har jeg vel gjort en gang før. Det er godt å ha noe som er litt ekstra godt til “hytteturen” på lasverandas i år. Krysser fingrene for en solrik uke i påsken og koselige dager. Det blir som man gjør det til og hygge oss, det skal vi klare godt. Rune og jeg skal lage skattekart, og vi skal gjøre vårt beste for at barna skal få en så fin påske som mulig. De gledet seg til at vi skulle dra på hytta, men skjønner hvorfor vi ikke kan. Og det er vi veldig glad for at de gjør.
Vår og Corona
Vi har jo svær veranda, og den skal vaskes grundig i år. Så fort det er litt varmere i lufta så tenker vi at vi setter igang med det. Vi har jo så mye fint å se frem imot, tenk hvordan det hadde vært hvis dette viruset inntraff Norge i august/september da vi var på vei inn i vinterhalvåret. Det tenker jeg hadde vært så mye vanskeligere for oss alle. Så sånn sett så er vi jo “heldige” som kan være ute mye i det kommende halve året. Vi gleder oss over det og ser frem imot fine vår og sommerdager.
Trening
Jeg har lenge tenkt på at jeg skal begynne å trene, og siden treningssenteret er stengt så sliter Rune litt med motivasjonen til å fortsette treningen han var så godt i gang med. Kanskje det hjelper litt hvis jeg også setter i gang, så i dag skal vi lage et treningsprogram som vi kan bruke her hjemme. Rosa trenings matte er på vei hjem fra xxl så det skal bli bra. Kommer vel til å bli så støl som jeg ikke har vært på mange år, men fy så godt det skal bli. Å komme gjennom denne virustiden litt (les MYE) sprekere enn før er jo bare positivt.
Håper dere alle har det bra og at dere nyter dagene så godt dere kan 🙏😘
I mange dager etter at klokka er stilt så ligger det i hodet mitt at klokka egentlig er noe annet enn det den er. Så derfor håper jeg at dette er siste gang klokken blir stilt. Vi skjønner jo forskjell på sommer å vinter uansett, så la den bli stående på sommertid og så glemmer vi den klokka som må stilles 2 ganger i året. Lurt.
Dagen i dag har vært sløv, jeg har rett og slett ikke gjort noe spesielt. Jeg har laget middag, slappet av og vært sammen med gjengen min her. Rune har styra litt ute med typiske vårting som trengte å bli gjort. Sykler har blitt klargjort, dekk har blitt vasket og dagen har vært fin for oss alle 5.
I kveld er det finale i Farmen kjendis og det skal bli litt moro å se på da, jeg har ikke fulgt med så mye denne sesongen egentlig. Har fått med meg litt av det som har skjedd innpå der, så finalen kan bli spennende. Jeg var utrolig glad i å se på tv før, men nå ser jeg nesten ikke på tv lenger.
Utenfor vinduet mitt her på kontoret er det fine farger og jeg må jo si det er godt med lysere kvelder. Håper dere alle er klar for ny uke med hva den måtte inneholde. Nu begynner farmen så ha en riktig fin søndagskveld.
..Når du møtte kjentfolk du egentlig ikke hadde tid til å stå å prate med, men gjorde det fordi du måtte?
..Da du måtte tidlig opp for å dra på jobb og du “hatet” det?
..Da overtid på fredager var et helvete?
..Du endelig kom deg hjem fra en folkefull coop og innså at du hadde glemt en viktig ingrediens til taco’n?
..Diskusjonen gikk ut på hvor man skulle reise på ferie?
..Barna maste om å ikke ha en, men to venner på besøk?
..Når kjærste’n din bare lå på sofaen halve dagen?
Mange små mennesker som på mange små steder gjør mange små ting, kan forandre verden!
..Når du måtte rydde opp etter et stort familieselskap og det var et ork?
..Da en du ikke hadde sett på lenge klemte deg gang på gang?
..Man var redd for å bli smittet av noro virus?
..Når sprit var noe man forbant med fest med venner?
..En tur til byen på en lørdag var noe du helst ville unngå fordi det krydde av mennesker?
..Du tenkte å be venner på middag en lørdagskveld, men heller valgte å slappe av i sofaen?
..Døgnet hadde for få timer?
..Når det fine landet vi lever i var i bevegelse?
Det gjør jeg… takknemligheten over en helt vanlig hverdag som før kanskje kunne være stressende for mange, det er nettopp den vi savner nå. Kanskje dette lærer oss å være litt ekstra takknemlig og fornøyd i en helt vanlig hverdag. La oss komme tilbake til den hverdagen vi kjenner, og husk at samarbeid staves med to bokstaver: VI
Hvordan skal jeg klare å tilpasse meg denne situasjonen, hvordan skal jeg tenke fornuftig og hvordan skal jeg komme meg igjennom dette med vettet i behold?
Antar at jeg må ta meg selv i nakken og bare skjønne at det er slik det er. Jeg skjønner det og lever hundre prosent etter anbefalingene til Fhi, men i dag har det vært tøft og jeg knakk litt sammen.
Tanken på dette gjorde meg redd i dag, jeg har jo angst fra før, men ikke sånn angst som jeg kjente på i dag. Jeg ble skikkelig redd for at dette skal ramme meg på noen måte og tårene ville ikke stoppe å komme.
Er så utrolig takknemlig for støtten jeg får, både fra mine venner som jeg kan snakke med om ALT, fra Rune som trøster så godt det går. Og fra mamma som får mer enn 1 telefon fra meg på slike dager.
Roet meg ned og ringte Amelia. Da kom smilet på plass igjen, men herregud som jeg savner henne, Daniel og Martine. Heldigvis så har vi denne muligheten å kunne være med i hverandres liv for det.
I dag fikk jeg skikkelig angst for dette helvettes viruset. I dag kunne jeg si at jeg HATET dette viruset og hva det gjør med meg. Hva det gjør med oss i Norge, jeg hater sjeldent eller aldri, men i dag hatet jeg.
Jeg har alltid vært glad i å være hjemme, jeg er det man kaller hjemmekjær. Men, det er rart hvordan tanken forandrer seg litt når man må i forhold til å ha lyst og velger det selv. Dagene går faktisk overraskende lett, skole på dagtid og så går egentlig dagene ganske så greit. Litt tullete smådiskusjoner har vi jo så klart, men så lenge vi vet at det er tullete smådiskusjoner så er det jo greit. Noe må man jo finne på innimellom.
I dag når Rune var en svipptur på butikken så fikk jeg en liten realitycheck på hvordan verden utenfor har blitt. Når han kom inn døra så sa han: “Jeg må dusje, vet du hva som skjedde eller?” Det hørtes alvorlig ut og jeg var sikker på at noen hadde slått han, tissa på han eller at noen hadde kasta opp på han. Og jeg ventet spent på å høre hva som hadde skjedd.
“Jeg sto i kassa for å betale, så kom det en bak meg som FAKTISK ikke hadde en hel meters avstand engang. Og vet du hva han gjorde? Han hosta !!! Det er jo ikke greit i det hele tatt så nå går jeg i dusjen.” Det var ikke akkurat det jeg regna med at han skulle fortelle, og akkurat der og da ble det litt morsomt. For tenk at det skal bety så mye i disse dager som det faktisk gjør.
Og jeg er jo enig, det er ikke greit i det hele tatt, men det var bare måten han fortalte det på som ble litt komisk. Og ikke bare det, men tenk at det å hoste har blitt vår største frykt når vi er på butikken. Jeg merket selv hvordan jeg ble sett på allerede 11 mars på butikken, da svelget jeg litt feil og hosta til et øyeblikk. Jeg fikk bare litt spytt i vranga og fantes ikke forkjøla. Man føler seg nesten som en kriminell når det skjer liksom. ALT er ikke corona selv om at jeg faktisk er en av dem som tror det 😱
Jeg syns det er så ille å lese om folk som sliter med å være lærere for barna sine, jeg har til og med lest en kommentar om at en person syns de burde få lærerlønn i denne tiden. Altså det er det verste jeg har hørt, det er jo ikke mulig å tenke tanken en gang spør du meg. For det første så er lærerne tilgjengelig hele skoledagen. For det andre så trenger ikke ungene en forelder som må være lærer hele dagen. Den største jobben du har er å være tilgjengelig om de ikke skjønner eller trenger hjelp. Skolene har lagt opp veldig gode planer for hver dag, så de fleste elevene vet hva de skal gjøre. At noen i det hele tatt tenker tanken på at man burde fått betalt for å hjelpe ungene sine er det dummeste jeg har hørt.
Folk klager på så mye i denne tiden, tenk på de eldre på sykehjem og institusjoner. De som er vant med at barn, barnebarn og oldebarna deres kommer på besøk ofte, de som plutselig ikke ser noen lenger og kanskje ikke helt skjønner hvorfor. De er det synd på, de har jeg virkelig medfølelse for. Tenk deg å sitte på et rom og ikke helt skjønne hvorfor ingen kommer lenger. En person med demens/alzheimer som skjønner det du forklarer der og da, men når du har lagt på røret så går det ikke mer enn en liten stund så skjønner de ikke hvorfor lenger. De sitter igjen med en følelse av å være sviktet, DET er en ting å tenke på når du klager over en brakkesyke du faktisk IKKE har opplevd.
Brakkesyke er et begrep først brukt i 1918, og beskriver en klaustrofobisk reaksjon som oppstår når en person eller gruppe personer er isolert eller lukket inne i mindre rom, uten noe å gjøre i en lengre periode. Brakkesyke beskriver den ekstreme irritasjonen og rastløsheten en person kan føle i disse situasjonene.
Vi opplever ikke brakkesyke i våre hjem som vi alle har mulighet til å gå ut av, med vinduer rundt oss overalt og en dør som leder oss ut på ei gate eller hage. Og så altfor mange klager over den “brakka” de MÅ være inne i. Husk, at det kunne vært så utrolig mye verre. Du kunne faktisk ha vært isolert/i karantene i en brakke, DA hadde jeg forstått din klage. Nei, det er så mange andre mennesker som har det vondt i disse dager, det er andre vi burde ha medfølelse for. De som ikke skjønner dette pga helse og ikke pga dårlig vilje, dumhet eller stahet.
❤❤❤ Mine tanker går til de sårbare, de som føler seg alene og skjønner ikke hvorfor ❤❤❤
Jeg husker i julen 2004 da tsunamien traff Asia hardt, da satt vi som ikke var rammet her i Norge og så på nyhetene og videoer som ble lagt ut og tenkte stakkars folk. Likevel så gikk livene våre videre og vi kunne ikke engang tenke oss til hvordan det måtte være for dem. Mennesker som i det ene øyeblikket hadde den fineste dagen på stranden med latter og glede. Og i neste sekund så kjempet de for livet. De som ble sittende oppe i høyden og ikke visste hvor deres kjære og nære var. De som reiste på en fantastisk ferie sammen en hel familie, og bare 1 kom hjem igjen. Eller for å ikke glemme de som aldri kom hjem i det hele tatt og ikke minst de fastboende som fikk livet snudd opp ned.
Jeg tenker på de som lever i krig og hører bomber hele dagen. De bestemmer ikke over hverdagen sin, de kan ikke gjøre noe for å hjelpe. Mennesker som lever i uvisshet om en av bombene treffer sin familie eller ei. Tenker på de som lever med urent vann og ikke et eneste sted å bo. De som må ligge ute i et telt uten dyne i kuldegrader, og de som lever i uvisshet hver eneste dag om de vil overleve eller ei. Det finnes så mange som ikke har tilgang til mat, som må spise det de finner. Men andre ord, det er så utrolig mange som har det så mye verre enn oss, og vi har bare opplevd deres elendigheten på avstand.
NÅ ER VI I EN UVISS SITUASJON SELV, FORSKJELLEN ER AT VI KAN HJELPE TIL Å HINDRE AT DETTE SPRER SEG MER ENN HØYST NØDVENDIG. VI HAR HVER OG EN DEN MULIGHETEN AT VI KAN GJØRE EN INNSATS FOR LANDET VÅRT. DET ER MER ENN DE SOM LEVER I SULT OG KRIGSHERJEDE LAND KAN GJØRE. VI ER SÅ HELDIGE SOM HAR DEN FORDELEN AT VI KAN HJELPE TIL!!
Nå ber myndighetene oss om å holde oss hjemme, holde oss unna store folkemengder og gjøre en innsats for å ikke spre dette utover. DET viser seg å være vanskelig for alle og overholde! Er det så vanskelig å skjønne disse “reglene” som vi har fått av Norge. Norge lammes, og enda klarer noen mennesker å IKKE skjønne betydningen av det. Det florerer spørsmål ute på nett om det gjør noe om barn leker sammen o.l. Når skolene har stengt for å unngå tett omgang med mange elever for å hindre spredning så betyr det nettopp det. Skoleelever er elever utenfor skolen også, så det betyr at man IKKE skal møtes og være sammen nå. Man skal så godt det lar seg gjøre være hjemme. Det er det vel gitt en meget tydelig beskjed om. Dette er en veldig uvant situasjon for veldig mange og kan by på noen utfordringer for noen tydeligvis, men er det så vanskelig da?
Det kunne vært så mye verre enn å måtte være hjemme med familien sin, hva med de som ikke har et hjem engang. Jeg leser overalt at folk trosser karantener, går ut med corona smitte og den tosken på toget i går som hosta på folk. Hva skjer med visse mennesker i landet vårt? Altså, tross alt denne situasjonen så har vi i Norge det bra. Norge gjør ALT for å overvinne dette, de vil ikke miste noen av oss! VI kan snart få det veldig mye bedre om alle kan tenke fornuftig å gjøre som man får beskjed om. Det siste jeg ønsker er at vi skal havne i en situasjon slik som Italia der de ikke har mulighet til å behandle de over 60 år lenger. Tenk på det neste gang du tenker pytt pytt…
Tekst fra Lege i spesialisering på Ahus Sjur Hansen Tveit. Deles med tillatelse
Du ble smittet forrige helg – du vet det bare ikke enda. Tok en «rolig kveld» med noen av de nærmeste vennene dine, «alt er jo stengt». I morgen får du feber. Mandag, hoste. Neste helg er det så vanskelig å puste at du knapt klarer å varsle faren din om at du trenger hjelp. Han ringer rundt. Overalt er det opptatte numre, misforståelser, forvirring. 113 har forståelse for situasjonen, men det er ingen ledige ambulanser.
I desperasjon kjører han deg rett til akuttmottaket på sykehuset. Der er dere ikke alene. Det er fullt av mennesker med feber, hoste, tungpust, desperate blikk. Noen ser ut til å sove i stolene sine. Du blir etterhvert tatt i mot av helsepersonell og etter mye om og men blir du lagt på intensivavdelingen for pustestøtte. Det blir ikke bestemoren din, naboen over gangen, den gamle damen du pleier å handle mat til. De dør mens du sover med et plastrør i lungene.
Skulle du ønske du hadde droppet den «rolige kvelden» for et par uker siden? Skulle du ønske du kunne skru tilbake tiden?
Dette er historien om deg om noen uker hvis du ikke gjør gode valg NÅ. Hver dag teller! Enhver sosial kontakt medfører en potensiell smitterisiko for deg og de rundt deg. Punktum. Havet trekker seg tilbake og vi kan ikke stoppe tsunamien, men du kan fremdeles hjelpe folk bort fra stranden – du kan redde liv! Vask hendene. Hold deg hjemme. Del på godene. Del på byrdene. Lykke til i tiden som kommer.
