Foreløpig så er det bare lokalt utbrudd i fronten

Rune og jeg sto ute i går og planla litt for sommerens gjøremål da han sa: “Lene, nå begynner du å få mange gråe hår”. Jeg bare WHAT?? Jeg har sett ett og annet grått hårstrå, men nå begynner det å skje ting oppi kråkereiret. Jeg har alltid sagt at når jeg får mange gråe hår så skal jeg farge håret helgrått. Da slipper jeg å fly til frisøren annenhver uke for å bli kvitt det.

 

Men, nå når det “nærmer” seg så får jeg litt kalde føtter når det kommer til det. Jeg tror (håper) nok at det er en stund til enda, men fy så fort de grå formerer seg. Plutselig så har jeg vel mistet kontrollen på de og de tar over hele hodet mitt. Det er en litt skummel uvant tanke, men sånn er jo livet. Jeg håpet bare at jeg skulle få vente noen år til. Kanskje det ikke kommer til å gå så fort. Krysser fingrene for det, for jeg er ikke klar for det enda.

 

Foreløpig så er det bare lokalt utbrudd i fronten, men jeg vet jo at det går over til større områder etterhvert. Jaja, det kunne vært verre og jeg tror jeg vil fortsette fargebehandling en stund til før jeg gir opp. Nok om det, nå skinner solen og jeg er klar for å male litt igjen. Det skal bli godt å få det ferdig slik at jeg kan begynne på andre ting. Håper dere får en strålende dag.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder

Jeg har brukt hele dagen på å grue meg til å dra til legen, eller nei, jeg har brukt de siste 3-4 mnd på å grue meg. Det er vel det som er sannheten, for det første så er det ikke alright å gå til gyn. For det andre så var det langt utenfor min komfortsone (i disse tider) å sitte på et legekontor. Men igjen, det gikk jo så bra! Jeg var også skikkelig redd for nye endometriose funn og var nesten sikker på at det var det.

 

Bekymringer er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder. Bekymringer er som babyer; Jo mer man duller med dem, desto bedre trives de.

 

Men neida, det var bare arrvev etter operasjonen som kan irritere litt. Og det er jo bare sånn det er og nå skal jeg (igjen!) slutte å bekymre meg så mye. Som regel så er det jo så unødvendig, det satt 1 person utenom meg på venterommet og hun satt 10 meter fra meg. Så det var jo heller ikke noe problem. Så da har jeg brukt utrolig mange timer på unødvendig bekymring og nå er det gjort. Nå kan sommer’n bare komme.

Det var sol når jeg kjørte ned på Fritzøe brygge og når jeg parkerte så kom det ei skikkelig hagleskur. Det smalt mot vinduene og jeg måtte vente med å gå ut og plutselig var det sol igjen. Merkelige greier, egentlig litt fascinerende syns jeg. Nå skal jeg lage middag og puste lettet ut for at denne timen er unnagjort og alle bekymringer for denne dagen borte.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

Sannheten er at jeg ikke vil at ting skal gå tilbake slik de en gang var

I noen uker nå har jeg hørt folk si “Jeg kan bare ikke vente til ting skal være tilbake til det normale.” Det har jeg sagt mange ganger også. Når jeg har tenkt på vår nåværende situasjon, har jeg innsett hvor mye jeg ikke vil at ting skal gå tilbake til akkurat slik de var.

Her er noen av grunnene mine …

 

  • Jeg håper at neste gang en venn tar tak i meg og trekker meg inn for en klem, tar jeg meg tid til å sette pris på gaven til deres nærvær og omfavnelse.

 

  • Jeg håper at når skolen gjenopptas og du mister barna dine hele dagen, at du tar deg tid til å respektere det lærerne faktisk gjør for barna.

 

  • Jeg håper at neste gang jeg sitter på en fullsatt restaurant tar jeg meg tid til å se meg rundt på de smilende ansiktene, de høye stemmene og være mer verdsatt for gaven til samfunnet.

 

  • Jeg håper at når jeg er på butikken at jeg tar et øyeblikk til å erkjenne livets nødvendigheter og de fantastiske menneskene som jobber så hardt for å holde oss forsynt.

 

  • Jeg håper at jeg aldri igjen tar for gitt muligheten til å hoppe i bilen og besøke en venn, dra på kino, en restaurant eller faktisk det å få besøk.

 

Så sannheten er at jeg ikke vil at ting skal gå tilbake slik de en gang var. Jeg håper og ber om at vi tar leksjonene og utfordringene vi har kjent på de siste ukene og skaper en ny normal. Målet mitt er å sette pris på mer, elske hardere og virkelig sette pris på den daglige overfloden av velsignelser som så lett ble oversett for bare noen uker siden. Hvis noen forteller deg at de elsker deg, ta det til deg i hjertet ditt!

Denne fant jeg på facebook i dag og kunne ikke vært mer enig, så den var verdt å dele, del du også om du er enig i dette.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

Den ultimate forholdstesten

I dag så har jeg litt planer. Det skal ryddes og pyntes litt, og jeg skal beise hønsenetting rammen min. Jeg skal i gang med penselen igjen og jeg har faktisk savnet å male i disse regnværs dagene. Det er jo så moro når det blir så stor forskjell før og etter. Vi skal også gjøre klart område ved bassenget og jeg gleder meg til det er gjort. Der nede er det alltid vindstille og en fin solrik fin plass som vi gjerne vil bruke så mye mer.

 

Så da må vi flytte langbordet vårt ned dit, og det er ikke bare bare å få gjort. Så nå har vi headhuntet muskelkraft fra både Daniel, “svoger” og nabogutter. For det trengs virkelig muskler i tillegg til Rune sine for å flytte på dette bordet. Men det kommer til å bli så bra, det er den beste avgjørelsen vi har tatt å bygge bordet vårt ute i stedet for å kjøpe, det er plass til mange mennesker og er stødig og fint. Anbefales!

 

Denne dagen kommer til å bli en veldig fin dag ❤

 

I går snakka vi om all oppussing vi har gjort her hjemme og hvor lite uvenner vi har vært opp igjennom alt. Oppussing er jo den ultimate forholdstesten spør du meg, og der har vi virkelig bestått med glans. Vi har faktisk enda til gode å bli uvenner når vi har pusset opp, og det er jeg så glad for.

 

Så vi krysser fingrene for at det fortsetter sånn, for vi har det jo så gøy med å drive med ting sammen. Bortsett fra at han melder seg ut når jeg har lyst å male stua “annenhver” måned og DET skjønner jeg meget godt. Men jeg skal kjøpe inn maling og få malt stua ferdig for nå har det vært to farger her i lang tid. Som du ser her 👇

Ønsker dere en fantastisk søndag alle sammen 🌸🌻

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

Jeg står som en spion på utsiden

Da er Rune snart ferdig med taket på boden, han har vært i gang med gjøremål i mange timer. Vi syns det skal bli godt å få denne ferdig nå. Det som gjenstår er jo bare taket og veggene så er det fiks ferdig. Da er det frem med maling og penselen, så kan jeg bare sette i gang og male. Det kommer nok til å bli veldig bra. Nå har jeg endelig fått vært å kjøpt hønsenetting, så nå må jeg bli kreativ. Håper bare det blir slik som jeg tenker, hvis ikke så finner jeg nok en annen løsning. Det er jo bare gøy å prøve seg frem litt syns jeg så får det bare bli som det blir. Det viktigste er jo at jeg er fornøyd med det.

 

SÅNN GÅR NO’ DAGAN 🌸

 

Det er ganske utrolig hvor mye mennesker det er i butikkene rundt omkring, det kryr av folk. Jeg står som en spion på utsiden og venter på riktig tidspunkt å gå inn. Har gjerne oversikt over kassa, så jeg vet at kø ikke blir en issue. Så spurter jeg inn, henter det jeg skal å spurter ut igjen. Ser sikkert skikkelig smart ut, men sånn er det. Jeg går dit ihvertfall, jeg handler det jeg skal. Det er en ganske stor greie bare det til meg å være. Så er det attack på antibac’en som ligger i lomma til enhver tid før jeg går inn i bilen. Godt jeg ikke blir stoppet av politiet, det stinker sprit av meg etter en tur i butikken. Pluss såpe og vann så fort jeg kommer hjem.

Sånn bortsett fra det så har det jeg det fint. Håper deres lørdag er fin for dere også.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en setning jeg ikke trodde jeg skulle si

Siden covid 19 kom til landet vårt så har jeg vært hjemme, jeg har ikke vært rundt omkring på besøk. I dag så bestemte vi oss for at vi skulle kjøre en tur til min søster. Jeg visste at de var ute og bygde spisebord og siden været var så fint så gjør det ikke noe for da skal vi jo være ute. Jeg vet ikke helt om jeg er klar for å dra på besøk på en regnværsdag enda. Tryggest for alle parter å være ute tenker jeg da. De var i full sving med bygging når vi kom, og vi hadde ikke sagt fra at vi tok turen.

 

For det første så er det jo hyggelig at de ikke visste at vi kom, men det var ekstra hyggelig når de blir så glad for at vi kom. De var ikke langt unna med å bli ferdige med bordet så da ble vi invitert til å innvie det også. Det lå ikke i planene at vi skulle spise middag der, men hun fant frem litt av hvert og det ble jo bare helt perfekt. Jeg spiste til og med spinat og ruccola, det er IKKE dårlig til å være meg og jeg må innrømme at det faktisk smakte godt med spinat. Det var en setning jeg ikke trodde jeg skulle si, men det var godt.

Skulle vel egentlig først spist kjøtt, så scampi. Men er det surf & turf så er det jo greit. Utrolig god smak på scampi’n, og jeg er så glad for at jeg virkelig har skjerpet meg når det kommer til å smake på ting jeg ikke har spist før. Det er jammen meg ikke dårlig og jeg blir like overrasket hver gang. Jeg må slutte å være så sta og tro jeg ikke liker før jeg har smakt.

En hyggelig fredag er snart over og i morgen vil jeg bygge noe. Ble litt misunnelig på dem, det er jo så gøy å lage ting selv. Ha en god kveld videre og en god natt når den tid kommer ❤

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

En helt unødvendig følelse

Dagen i dag har ikke vært som alle andre, men jeg må jo si at den har vært god da. Jeg kan ikke huske sist jeg brukte nesten en hel dag på å glane på netflix. Det er kaldt ute og jeg fikk et lite snev av svimmelhet litt tidligere i dag, så da var det bare å roe ned å kose seg litt i stedet. Det hjalp, og jeg har sett på serier i et par timer inkludert en liten powernap eller 3. Jeg kan altså ikke holde meg våken gjennom en liten episode av en serie engang.

 

Men akkurat i dag gjorde det ikke noe at det skjedde, det var bare godt. Det er tross alt helg allerede og da er det lov med en kosedag. Det er kanskje bare ikke så lurt å ikke spise frokost kanskje, tror det var grunnen til min lille svimmelhet. Det er så utrolig ekkelt å føle seg svimmel, det er en helt unødvendig følelse å ha syns jeg da. Men sånn er det vel bare. Ellers så er jeg i gang med å lage hjemmelaget pizza til oss i dag og gleder meg til å se på film etterpå.

 

I dag har jeg lyst å se på en skrekkfilm, for nå skal jo Rune være hjemme noen dager og da tør jeg. Ja, jeg er nemlig litt pysete når det kommer til slikt. Men jeg liker likevel å se på det innimellom. Det er også den eneste sjangeren av film vi finner å se sammen. Vi har nemlig helt ulik smak på alle andre kategorier så får det bli litt skrekk og gru. Håper deres dag har vært fin, håper langhelgen blir fin og takk for at du kom innom bloggen min.

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

Fælt å si nei, når man så inderlig vil

Jeg er egentlig veldig glad for at Amelia er i den alderen at hun ikke skjønner noe av det som skjer rundt omkring. Nå kan jeg dra å se henne, leke litt med henne på avstand og hun behøver ikke å gruble over hvorfor vi besteforeldre ikke koser henne.

 

Det er ikke noe som må forklares til henne og man behøver ikke å få dårlig samvittighet for å ikke ta henne om hun hadde strukket ut armene for at hun ville bli løftet opp. Men likevel så savner jeg å holde henne, jeg savner så inderlig å kose henne.

 

Nå er hun 7 mnd, hun har fått 2 fine tenner og hun kommer seg rundt omkring. Hun har ikke helt knekt koden med å krabbe, men hun har skjønt hvordan utgangspunktet er.

 

Jeg kan tenke meg at det må være så mye tøffere for de som har barnebarn som merker at ting er annerledes. Men likevel ikke skjønner noe om man prøver å forklare. Det å ikke kunne kose og klemme dem, det å måtte si nei hvis barnet vil på fanget eller ikke trøste hvis det trengs. Fælt å si nei, når man så inderlig vil.

 

Jeg tror kanskje at jeg er glad for at det er slik det er i dag med tanke på mulighetene man har likevel. Jeg er nemlig så glad for at jeg får være med henne, se henne utvikle seg og følge med på mye av det som skjer. For nå går det jo ikke mange dagene mellom hver gang hun lærer seg noe nytt, før hun opplever å klare noe hun ikke har klart før.

 

Jeg gleder meg til vi kan ta hverdagen tilbake 🙏

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er i det kreative hjørnet for tiden.

I disse dager tenker jeg på dekorasjoner og hvordan jeg skal ha det ute på verandaen. I mine tanker så flytter jeg om på møbler, jeg dekorerer og jeg fantaserer. Mamma kom med et tips til meg som hun hadde sett en eller annen plass, og det var en hønsenetting fylt med hvite steiner. Det hørtes veldig tøft ut, så jeg tenkte jeg skulle lage dem i 3 forskjellige størrelser. Jeg har mange hvite steiner, så da skal jeg prøve på det.

 

Jeg skal også lage en ramme som jeg kan ha klyper og stæsj på. Tror jeg skal klare å lage noen fine dekorasjoner ved hjelp av en rull med netting, noen trebiter og litt fantasi. Kan heldigvis også hente litt tips fra nett også, det finnes jo forslag til alt en eller annen plass om man leiter godt nok. Dette blir gøy og spennende, og gleder meg til å vise hva jeg får til.

 

Noen ganger så skulle jeg nesten ønske jeg hadde en egen snekkerbod, med alt utstyr og arbeidsbenker hvor jeg kunne lagd ting. Spesielt på dager hvor jeg bare har lyst å bygge, lage og være kreativ. Men så lenge man ikke har det så må jeg vente på godvær så jeg kan holde på ute. Det er godt vær i dag, men det er meldt endel regn i et par dager fremover, så jeg får vente på litt mer stabile forhold.

 

Ha en fantastisk onsdag, det skal jeg 😘

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skal vinne over covid-19!

Jeg er en veldig hjemmekjær person, jeg elsker å være hjemme å styre med mitt. Men nå som jeg for det meste MÅ være hjemme så tenker jeg på alt jeg ikke har “lov” å gjøre. Hvorfor er det egentlig slik at man har lyst å gjøre de tingene man ikke kan, men som egentlig ikke betyr så mye når man kan. Jeg husker når jeg lå på sykehuset og hadde operert, da drømte jeg om å gå lange turer og være mye ute. Da savnet jeg skogens lukter og jeg bestemte meg for at når jeg var frisk igjen, da skulle jeg gå daglige turer i skogen. Alle disse tingene som ikke er det store i mitt daglige liv. Jeg går turer, men har aldri savnet å gå tur i skogen på en helt vanlig dag.

 

Når man er i en situasjon der man ikke kan, så tenker man ofte over de tingene man tar for gitt på en helt vanlig dag. Hva skal egentlig til for at man har samme tanke når man også har muligheten til å gjøre det? For å være helt ærlig så syns jeg det var litt deilig i starten at vi fikk beskjed om å holde oss hjemme mest mulig, det passet meg utmerket. Null stress og hele familien roet seg med at det var slik det skulle være en stund fremover. Nå skulle jeg ønske vi kunne satt oss i bilen og kjørt til langt, nå skulle jeg ønske vi kunne flydd på weekendtur. Jeg vil alt vi ikke kan få til.

 

Jeg gjør så godt jeg kan i dag, og i morgen kan jeg kanskje gjøre det enda bedre 🙏

 

Nå når jeg ikke kan, så frister et fullt fly, lange køer på flyplassen og trange, folke fulle gater. Jeg har jo i mange år vært plaget med sosial angst og egentlig ikke likt meg noe særlig rundt omkring med masse mennesker. Det har bedret seg mye med årene, men det er ikke helt borte. Men nå savner jeg det å kunne gjøre alt, nå frister det meg. Kun fordi jeg ikke kan. Og jeg må si jeg har vært/er redd for at dette viruset kan sette meg litt tilbake på dette. For det første så er jeg skikkelig redd for å bli smittet av dette, og for det andre så kommer jeg nok til å være det helt til jeg har fått vaksine. Så det som engster meg er at når resten av landet våkner litt opp igjen, så vil det enda ta lang tid før jeg gjør det.

 

Jeg kan ikke bare bestemme meg for at det ikke skal skje, så jeg krysser fingrene for at det ikke kommer til å skje. Og så klart så går jeg med innstillingen at det IKKE skal skje. Det er jo så leit at denne pandemien skal gjøre en veldig god fremgang dårlig igjen. Så jeg må vinne over denne situasjonen, jeg må lede over viruset og ikke la det få overtaket på meg. Jeg skal vinne over covid-19! Det er det jeg skal gå inn for ihvertfall. Jeg har det jo så fint om dagen, Rune og jeg koser oss med vår prosjekter og heldigvis så kan jeg snakke med han om mine bekymringer. Der har jeg full støtte og det setter jeg enorm stor pris på ❤

 

Ha en fin dag

cursive-fonts

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🙏❤