Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har fortalt en løgn til venner for å «redde» meg selv.. har ikke tall på hvor mange ganger det er i løpet av mange år.
Men det fikk meg ut av mange MANGE situasjoner. I dag når jeg tør å snakke om det så er tanken på alle løgner og unnskyldninger litt merkelig. Helt utrolig hvilken fantasi man får når man må.
Jeg syns det er fint at så mange i dag snakker åpent om sine angst problemer, selv om at det kan virke som om at det er litt «in» for tiden. Men det er vel heller det at alle ser at det faktisk ikke er flaut å være åpen om det lenger… KNALLBRA!
«I dag når jeg kjørte til butikken, så kjørte jeg en ekstra runde rundt i gatene her, og jeg kjente at mange barndomsminner dukket opp, og det er rart å tenke på hvordan ting er nå i forhold til da»
Som jeg har skrevet før så bor jeg jo i mitt barndomshjem, det var her jeg hadde mine venner og alle kjente alle rundt her. Nå er det liksom på en måte fremmed selv om at alt er så kjent. Jeg kjenner ikke alle lenger selv om at jeg kjenner til hvert eneste hus. Rart egentlig :-/ Men noen av mine venner fra den tiden bor fortsatt rundt her, og det er veldig koselig <3 spesielt på våren og sommeren (koselig ellers å da) 🙂
Det er så godt at minner dukker opp bare ved å kjøre en tur. Da husket jeg ting som om det var i går 🙂 Det gjør godt faktisk, og jeg husker at da var vi ute å lekte overalt etter skoletid. Men det er ikke slik lenger, og det er jo forståelig egentlig med tanke på teknologien (den har skylda hehe) og litt vi foreldre. Det er jo litt trist, men det er jo sånn det har blitt og det er jo greit. Sommeren er den beste tiden, da er de fleste ute , her i huset så flytter vi egentlig ut på verandaen. Da er det mer mennesker å se, og lange dager, det liker jeg. Det digger jeg rett og slett 🙂
Ha en fin valentines kveld enten det er med kjæreste, familie eller venner, kjærlighet er for alle <3
«Ville man egentlig levd i en perfekt verden, der alt gikk på skinner og man ikke møtte utfordringer? Nei jeg ville ikke det, man trenger kjepper i hjulene innimellom, men HVIS jeg skulle gjort det, så ville mitt liv sett sånn cirka slik ut hvis jeg fikk bestemme»
Min familie
Hele min familie hadde bodd i nærheten, med en kjørelengde på max 1 time. Ingen sykdom hadde noen gang rammet dem, alle hadde blitt gamle og grå og 100 år. Min sønn Daniel hadde hatt det AKKURAT slik han selv ville på alle områder 🥰
Mine venner
Det samme gjelder mine venner, gull og grønne skoger, og en sol som skinner HVER dag☀️
Enige om ALT, alltid ha gjensidig respekt. I tillegg til et kjærsteforhold, skulle man alltid behandlet hverandre slik man gjør med venner. DET er en stor forskjell der. Aldri vært egoistisk, alltid tenke hva den andre vil.😘
Mitt hjem
Jeg hadde bygd dette huset på en tomt nede ved sjøen, der det var vindstille og sol hele tiden med en stor brygge, og båten godt fortøyd inntil den. Det skulle så klart vært gjeldfritt, og strøm og vedlikehold var inkludert😁
Min bil
Vinterbilen min hadde vært en Range Rover evoque 2019 mod og sommerbilen hadde da vært en Bmw 8 serie cabriolet, cash kontant takk.💸
//bilder fra google
Interiør
Huset mitt skulle vært stylet av proffe interiørdesignere, med interiør fra Slettvoll bl.annet, kjøkkenet amerikansk inspirert og gulvene var selvvaskende. (pluss vaskehjelp 2 ganger i uken)
Meg selv
I mitt perfekte liv ang meg selv så hadde jeg hadde jeg perfekt kropp, hud, negler, syn, helse, tenner og hår kun på hodet.🎭
Jeg må si at bare at ved å skrive dette så kjenner jeg at slik livet mitt er i dag, det er sånn jeg vil ha det. Ja, man kan ofte drømme om alt man ikke har eller at ting skulle vært annerledes på den ene eller andre måten. Men jeg tror ikke man hadde blitt noe lykkeligere av den grunn, jeg for min del liker oppturer og nedturer. Gjør du? Noen punkter, ja takk, men litt utfordringer.. ja!
«Du bygger opp en indre styrke for og tørre å gå til fastlegen. Du skal endelig åpne deg om et problem som er vanskelig å snakke om. Men så blir man ditcha av fastlegen det er vel for dumt?»
Jeg kjenner at jeg kan bli ganske så provosert av helsenorge til tider! Hvor er hjelpen når man egentlig trenger det? Det skal mot til for å gå til din fastlege og si: «Jeg trenger å snakke med en psykolog, jeg har det ikke godt»
Jeg kjenner til en person som lenge gikk og bygde seg opp en slik styrke, for å snakke med fastlegen sin om sitt problem. Og om å få en henvendelse til en psykolog. Svaret personen fikk var jo helt sykt: «Du trenger ikke psykologhjelp, er det noe du lurer på så snakk med meg. Vi behøver ikke å sende en henvendelse» ALTSÅ Hallo!!!
En fastlege er en fastlege, og det er ikke alltid man vil snakke med han/henne om dype tanker og problemer. Og ikke kan en fastlege bestemme om du trenger noen å snakke med eller ei.
Dette er jo for ille spør du meg Er vel i så fall en psykolog som finner ut om problemet trenger hjelp eller ei, hva syns du? (Alle fastleger er ikke slik, men det finnes tydeligvis noen) Ikke bra🤔
«De gikk med rullator som noen racere over isen, men jeg, jeg gikk som ei på 90 år. Imponert over dem, flau over meg selv altså.»
I dag var vi og gikk en tur ved Bugårdsdammen og rundt den var det partier med rein is. Så har vi meg.. så klart nervøs for å skli, og forbi meg suste det 70-80 åringer med rullator uten problem.🙈
Følte meg som en idiot faktisk, der jeg stabba bortover. Rett og slett FLAUT!! Var heldigvis mer grus enn is så da følte jeg at jeg fikk retta opp i det. Da susa JEG forbi dem tiihiii.🏃♀️🏃♀️
«Jeg ble skikkelig overrasket og selvfølgelig så kom tårene.. igjen. Min vakreste niese kom, og med seg hadde hun så klart 4 uker gamle Alma»
I går var det duket for bursta feiring og morsdag, og de fleste var samlet. Søs og kjærsten ble litt forsinket, og grunnen var jo bare helt fantastisk. De hadde henta min niese i Oslo.
Hun bor i Fosnavåg og skulle komme nedover en gang i februar, men ikke visste vi her nede at hun kom i går. Oldemor ble også veldig glad, og det var et rørende øyeblikk når de møttes første gang ❤
Så dagen i går var så bra, og jeg fikk kost masse med lille vakre Alma, vårt nyeste familiemedlem. Herregud så lita og fin ho er, smelter helt jeg. En perfekt liten jente og «tante» er stolt 🥰
«Han tok hardt tak i meg….mellom beina mine, og det er vel den eneste gangen i mitt liv jeg har reagert med et voldsomt raseri, for dette var IKKE greit»
Jeg har aldri sloss og heller aldri lagt opp til trøbbel, og terskelen min for sinne er ganske høy. Det skal en del til for at jeg kjenner at nå er det nok. Når jeg er ute med venner så er jeg ute for å ha det gøy.
Da jeg gikk en del ut for et par-tre år siden, så var det en som rett og slett stalket meg, han gikk etter meg, maste på meg, og han skjønte tydeligvis ikke: «Nei, jeg er ikke interessert». Jeg snudde ryggen til og gikk vekk fra han og han holdt seg på avstand men i nærheten.
En kveld så sto jeg ved baren, og jeg kunne ense at han sto bak meg. Plutselig så tok han et hardt tak i meg MELLOM bena, og hadde ingen intensjoner om å slippe med det første. Fy faen, jeg kjente at noe klikka innvendig, det var å gå over streken! 🤬
Jeg snudde meg, klappa til han, så tok jeg tak i han og kasta han hardt inn i bardisken før han gikk på trynet, jævla idiot!! Man har styrke når man trenger det heldigvis. Jeg kan ikke skjønne at noen mennesker ikke forstår at et NEI er faktisk et NEI!!!
(han ble kasta ut, og jeg har ikke sett han siden )
«Enten så blir jeg tøff i trynet (ikke frekk), og du kan ikke se på meg i det hele tatt at jeg holder på å krepere innvendig, eller så er jeg så sjenert at jeg faktisk hopper over det jeg skulle gjort eller skal gjøre»
Mange mennesker er sjenerte til tider, og jeg er en av dem. Men må jeg så klarer jeg å skjule det bak en «tøff» fasade. Men kommer jeg opp i en situasjon der jeg føler meg skikkelig ubekvem, så kan jeg godt gjemme meg, snu og gå, eller ihvertfall komme meg ut av den situasjonen hehe 🏃♀️
Som for eksempel så var jeg med en av barna her på korøvelse, det var hennes første gang. Og da ble jeg jo selvfølgelig med. Vi var litt tidlig ute, og det var en juleavslutning på gang der i salen ved siden av. MASSE foreldre og barn som jeg ikke kjente.🙈
Hun ene som jobbet der spurte M om hun ville ha en kakebit (det var et kakebord der inne). «Ja takk», svarte hun og snudde seg mot meg for at jeg skulle gå og hente til henne. Eh NOT, jeg skulle IKKE gå inn i et lokale stappa av folk på juleavslutning, og hente kake på deres kakebord, GLEM DET! Så flaut.
Visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg ut av den situasjonen, for hun skulle jo så klart få kake. Og hun selv ville IKKE hente. «Hmmmm what to doooo?» tenkte jeg. Så jeg fant frem den litt «tøffe» delen av meg og sa til ho som jobba der «Eh, jeg syns det er flaut å hente kake der inne, kan du være så snill og gjøre det for henne?»😇
Det ordnet seg fint, like greit og bare si det som det er, så finner man en løsning på det, selv om at det ikke alltid er SÅ lett!
«Jeg kjente at jeg ble skikkelig nysgjerrig, så jeg måtte prøve å lytte for å få med meg hva dette handlet om. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk kan oppføre seg slik offentlig, og jeg ble skikkelig flau på deres vegne. Voksne mennesker som ikke er mer modne enn som så»
I dag så måtte jeg en tur til byen, og utenfor butikken jeg skulle på sto det altså to voksne mennesker (mann og kone) og krangla så busta føyk. Så dem ikke med en gang, så jeg parkerte rett ved dem.(fillern) Vinduet ble rullet ned, jeg ville jo finne ut hva det dreide seg om.
De skrek og hylte til hverandre som om det var skikkelig bråk rundt dem så de ikke hørte hverandre..noe det IKKE var (nå torde jeg ikke å gå ut av bilen). Folk stoppet opp og sto å så på dem liksom. Men det stoppet ikke dem, virket som de ble mer ivrig av det.
Det endte med at han kjørte fra henne og hun ble stående å gråte. Jeg tenkte: «kan hun ikke gå litt vekk fra min bil da!» Putta proppene i øra og lata som om jeg var i en viktig telefonsamtale, og snek meg forbi. Hurra for uvennskap på offentlig parkeringsplass. Tøfft!!
