Etter å ha kommet meg fra den ekle opplevelsen jeg fortalte om tidligere så var planen i dag å få gjort ferdig siste rest ute. Ting tar jo litt tid, spesielt med de tingene man egentlig ikke har lyst til. Men så er det jo ikke så ille da når man først er i gang. Og i dag fikk vi endelig gjort det! Alle uteplantene har gjort sitt for 5. år på rad og nå fortjente de å bli kastet. Jeg har plukket plastikkblader i hele sommer fra disse, minste lille vindkast så kom de flyvende. Jammen meg har de stått i storm, regn og stekende sol og holdt seg bra frem til denne sommeren. Ikke verst!
Denne uken er det høstferie så hele gjengen ble med på rydding, bæring og plassering av alt på hengeren. Det gjør det ekstra hyggelig syns jeg da og litt luft har aldri skadet noen. For å hjelpe til uten et eneste problem ble det så klart en belønning. McFlurry på Mc’ern er livets premie.
Nå er middagen i gang og etter det skal jeg for aller første gang prøve meg på å lage donuts, det blir spennende. Det er noen prøvekaniner her i huset som gleder seg veldig, så jeg får gjøre et godt forsøk på å få de gode nok til at kaninene blir glade 🤗
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Natt til søndag bråvåknet jeg av noe som hørtes ut som om noen gikk berserk med maskingevær utenfor her. Hjertet gikk fra rolig rytme på sånn ca 80 til 300 på et sekund og jeg ropte til Rune for at han skulle finne ut av dette. “Heldigvis” holdt det på såpass lenge at han hørte det selv, så han sprang opp og inn i stua for å se ut av vinduene. Men, det var ingenting å se!
Det var en skikkelig ubehagelig greie å våkne opp til og flere av naboene våknet av det samme. Vi har konkludert med at det måtte være noe fyrverkeri som ble avfyrt. Jeg tenker bare stakkars de som lever i land hvor dette faktisk kunne vært et maskingevær med oppdrag om å drepe. Å fytti, her til lands så er det vel ikke akkurat det som skjer daglig.
Jeg for min del gjemte meg under dyna mens han sjekket forholdene rundt huset! Ekkel opplevelse kan man si.
Snakker om skumle greier, om du har sett squid game så skjønner du hva jeg snakker om. Men, den sangen fra leken rødt lys har satt seg så på hjernen min at jeg blir litt gal. Går og nynner på den hele dagen og jeg prøver alt med å bli kvitt den. Men neida, den har klistret seg fast gitt for nå er jeg på dag 3 med den summende i hodet hele tiden. Ellers bortsett fra det så har jeg det bra da haha.
I dag så er det kaldt ute og før det blir enda kaldere så MÅ vi på søpla med resten fra garasjen. Jeg har like lite lyst til det som Rune, men det MÅ gjøres og jeg vet at følelsen er veldig god når det er gjort. Og det er nettopp det vi må tenke og da går det så mye bedre og det er ikke så kaldt enda. Så nå skal jeg gjøre meg klar til det så er det bare å få satt i gang. Håper deres mandag har startet bra og at dere får en fin fin dag.
Takk for at du er innom, det er jeg så glad for ❤
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Denne dagen som er markert som i dag for psykisk syke er dagen for å tenke litt ekstra på hva man kan gjøre for å bedre dette. Disse dagene hjelper ikke en psykisk syk annet enn at man vet at det blir tenkt litt ekstra på av de fleste. Jeg har selv levd med angst i ALTFOR mange år, men jeg har nå overtaket, for jeg styrer angsten, den styrer ikke meg. I mange år tok den over livet mitt, den holdt meg innestengt og den kvelte meg sakte, men sikkert.
Ingenting ble bedre før jeg snakket om det, da jeg holdt det for meg selv så kom jeg ingen vei. Men så fort jeg åpnet meg, fortalte om det så fikk jeg en ny styrke til å bekjempe denne panikk/sosial/døds angsten som tok over livet mitt. Det er vanskelig å få full støtte fra mennesker som ikke har opplevd dette og det er veldig forståelig. Så det som er viktig er å få snakket med noen som skjønner deg, noen som har forståelse, noen som ikke trykker deg lenger ned ved å presse deg til å gjøre noe du ikke kan, noen du stoler på.
Kanskje en person som har overvunnet angsten er det beste. De skjønner, men vet også hvilke tips å gi til å komme seg litt ut og frem steg for steg. Jeg kom til et punkt der den ikke lenger skulle holde meg nede, den skulle ikke lenger låse døra for meg. Jeg tok tak i den, tok over nøkkelen, putta angsten i lomma, låste opp døra og gikk ut.
For det finnes en løsning, det finnes en måte å overvinne angsten, i det minste finnes det en måte å lære seg å eie den. Men det betyr at DU må ta tak i den. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg og det er viktig å prøve ihvertfall.. for livet kan bli bedre om du for eksempel er plaget med den psykiske lidelsen ANGST. Spør meg gjerne om det skulle være noe du lurer på, for jeg kan et triks eller 2 på veien til å ta rotta på den!! Snakk om det, det er steg 1 til et bedre liv ❤
Legger ved noen linker til noen av innlegg med dette tema.
Plutselig satt jeg her, helt tom for ord, helt tom for motivasjon og helt tom for energi til å skrive. For jeg kjente at motivasjonen min her på sosiale medier falt drastisk og jeg måtte samle meg og finne frem alt det positive og skyve unna det negative. Men det er ikke alltid like lett, for nå får jeg ikke lov å dele tekst på bilder jeg legger ut på Instagram heller. Venner som har delt innlegg fra bloggen min får opp varsler om at de har delt innhold som står i strid mot reglene. Jeg må sitte daglig å si meg uenig i avgjørelsen til FB (spambokser som popper opp). Dette ødelegger jo litt for bloggen min i fremtiden for pga dette så kan det være en del som ikke har lyst til å klikke på lenken min.
Hvis jeg ikke har troen på meg selv, vil jeg alltid finne en måte å IKKE vinne på! Motivasjon er det som får meg i gang, vaner er det som får meg til å fortsette og jeg er et vanemenneske.
Det er snart tre uker siden blokkering skjedde, jeg har ikke fått svar på noe og jeg har ikke peiling på hvor lenge det skal være slik. Hvis det er for alltid så må jeg bytte blogg navn og da forsvinner vel ALT av innlegg fra WP også. DA må jeg virkelig ta et oppgjør med meg selv for å beholde gleden og motivasjon oppe, da må jeg huske på hvorfor jeg egentlig blogger. Sorger på forskudd skal jeg ikke ta og jeg må heller fortsette å tenke som jeg har tenkt de siste 2 dagene. Jeg liker å skrive, dele, lese, kommentere og det er det som er viktigst å fokusere på. Jeg ble bare litt lei meg et øyeblikk og trengte en liten pause.
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
Jeg prøver å planlegge tiden fremover litt, jeg vet jo at det kommer litt roligere tider fremover. Hvor dagene ikke blir like hektiske som de har vært med å få orden med alt rundt omkring. Og jeg trenger et prosjekt, noe jeg kan bruke kreativiteten min på, for ja, jeg er ganske kreativ når jeg har lyst. Det er en del på min ønskeliste over ting jeg har lyst til å gjøre, men som kanskje må vente.
For mye av det jeg har lyst til koster jo så utrolig mye, så de store tingene som å rive ned veggen (akkurat det er gratis da), legge nytt gulv for så å sette inn en kjøkkenøy og bytte kjøkken. Det får komme når det kommer engang. Det aller viktigste er å få gjort ferdig badet, men det er ikke akkurat billig det heller. Men der bestemte vi oss for å ta litt og litt. Men, når litt og litt stopper opp, da tar ting tid.
Så, jeg får satse på å pusse opp spisebordet, lage noen vaser og noen gulvpotter. Har sett litt tips rundt omkring på hvordan det skal gjøres og det skal jeg få til. Tenkte litt på å lage litt julegaver også, men det skal være trygt ihvertfall for sist jeg lagde julegaver skadet jeg meg i forsøket. Så akkurat dette skjer aldri igjen, tar ikke sjansen på det, men jeg har en liten plan på annet. Om ikke akkurat julegaver denne gang så noe å gi i tillegg. Det er koselig, lager du julegaver og lignende?
Ha en fin Fredag alle sammen og takk for at DU leser mine innlegg ❤
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
I mange år hadde jeg en daglig kamp med meg selv, jeg visste at hver dag var en utfordring. Jeg visste at mine venninner kom med forslag om ting vi kunne gjøre sammen. Jeg visste at Daniel ville på kino eller på lekeplassen, jeg visste at utfordringene ville komme hver dag. Jeg visste at jeg igjen måtte si nei, jeg visste at jeg heller ikke denne dagen kom til å fortelle hvorfor. Jeg visste at min maske nok en gang skulle på og jeg visste at unnskyldninger måtte planlegges. Jeg visste alt dette, men de rundt meg visste ingenting
Dette var noen vonde år, jeg var ensom inni meg.. selv om at jeg hadde folk rundt meg hele tiden. Jeg var alene med det som foregikk, og jeg klarte bare ikke å få det sagt. Jeg trodde jeg skulle komme til å bli dømt og ikke forstått, jeg trodde noen kom til å le av meg, jeg så for meg var det tryggest og bare holde det for meg selv. Men der tok jeg feil.. For fra den dagen jeg åpnet meg om min angst så lettet det så på alt jeg hadde inni meg. Og endelig kunne jeg begynne å leve litt igjen.!
At jeg NOENGANG skulle være åpen om dette, det hadde jeg aldri trodd på den tiden, men gud som det har vært til hjelp. Jeg kunne endelig senke garden min, jeg kunne endelig sette ord på hvorfor, endelig kunne jeg leve litt igjen. Det er så viktig å åpne seg til de rundt deg, de forstår når du forklarer, så snakk om det, det er ikke farlig, det er til stor hjelp. Og gir deg muligheten til å leve et bedre liv. Jeg er så takknemlig for all støtte jeg har fått opp igjennom årene ❤
Jeg følte et øyeblikk at det var så lenge siden jeg hadde skrevet et reint hverdagsinnlegg. Mulig det ikke er det, men det føles sånn i hvert fall. I dag så har vi vært en tur i byen, det begynte å bli på tide med litt påfyll av litt av hvert her i huset. Og i dag fikk jeg med meg Rune, han er ikke akkurat den som skriker høyest når det er snakk om bytur, men kan til nød bli med. Og i dag var det ikke helt nød, men det er jo koseligere.
Jeg visste at han skulle inn til byen likevel for å levere noe, så da grep jeg sjansen. Altså, ikke sånn bakholdsangrep, men sjansen for å få et ja var så mye større da når han måtte opp av sofa’n likevel. Og det fikk jeg. Jeg merker jo at når han er med så får jeg gjort unna ting mye raskere enn når jeg er alene. I dag passet jo det utmerket da jeg ikke hadde tid til å kikke i hver ei hylle likevel.
Her om kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle få til dette med usb’n min på pc’en. Etter en oppdatering så virket den ikke lenger, tror jeg har skrevet om det for lenge siden at jeg da også skulle klare det. Men det gjorde jeg altså ikke, nå derimot orket jeg å lese meg frem til en løsning. Den har vært bort i over et år og dermed har jeg ikke kunnet bruke bildene mine fra ekstern harddisk. Men nå måtte mobilbildene mine inn så jeg måtte fikse det.
Joda, slett driveren, trykk på start på nytt og driveren installeres igjen. WTF! Det tok 4 minutter det. Jaja, er det ikke typisk, det man tror er innvikla er ikke alltid det, men fikset ble den. Dermed tilgang til bilder og der fant jeg dette bilde av Rune og meg. Det er vel ca 6 år siden kanskje og vi var på Mølen en tur. Koselig å se igjennom, der ligger det så utrolig mange bilder jeg ikke har sett på lenge. Det liker jeg!
Håper DIN dag har vært fin 🙏
Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞
