Jeg husker i julen 2004 da tsunamien traff Asia hardt, da satt vi som ikke var rammet her i Norge og så på nyhetene og videoer som ble lagt ut og tenkte stakkars folk. Likevel så gikk livene våre videre og vi kunne ikke engang tenke oss til hvordan det måtte være for dem. Mennesker som i det ene øyeblikket hadde den fineste dagen på stranden med latter og glede. Og i neste sekund så kjempet de for livet. De som ble sittende oppe i høyden og ikke visste hvor deres kjære og nære var. De som reiste på en fantastisk ferie sammen en hel familie, og bare 1 kom hjem igjen. Eller for å ikke glemme de som aldri kom hjem i det hele tatt og ikke minst de fastboende som fikk livet snudd opp ned.
Jeg tenker på de som lever i krig og hører bomber hele dagen. De bestemmer ikke over hverdagen sin, de kan ikke gjøre noe for å hjelpe. Mennesker som lever i uvisshet om en av bombene treffer sin familie eller ei. Tenker på de som lever med urent vann og ikke et eneste sted å bo. De som må ligge ute i et telt uten dyne i kuldegrader, og de som lever i uvisshet hver eneste dag om de vil overleve eller ei. Det finnes så mange som ikke har tilgang til mat, som må spise det de finner. Men andre ord, det er så utrolig mange som har det så mye verre enn oss, og vi har bare opplevd deres elendigheten på avstand.
NÅ ER VI I EN UVISS SITUASJON SELV, FORSKJELLEN ER AT VI KAN HJELPE TIL Å HINDRE AT DETTE SPRER SEG MER ENN HØYST NØDVENDIG. VI HAR HVER OG EN DEN MULIGHETEN AT VI KAN GJØRE EN INNSATS FOR LANDET VÅRT. DET ER MER ENN DE SOM LEVER I SULT OG KRIGSHERJEDE LAND KAN GJØRE. VI ER SÅ HELDIGE SOM HAR DEN FORDELEN AT VI KAN HJELPE TIL!!
Nå ber myndighetene oss om å holde oss hjemme, holde oss unna store folkemengder og gjøre en innsats for å ikke spre dette utover. DET viser seg å være vanskelig for alle og overholde! Er det så vanskelig å skjønne disse “reglene” som vi har fått av Norge. Norge lammes, og enda klarer noen mennesker å IKKE skjønne betydningen av det. Det florerer spørsmål ute på nett om det gjør noe om barn leker sammen o.l. Når skolene har stengt for å unngå tett omgang med mange elever for å hindre spredning så betyr det nettopp det. Skoleelever er elever utenfor skolen også, så det betyr at man IKKE skal møtes og være sammen nå. Man skal så godt det lar seg gjøre være hjemme. Det er det vel gitt en meget tydelig beskjed om. Dette er en veldig uvant situasjon for veldig mange og kan by på noen utfordringer for noen tydeligvis, men er det så vanskelig da?
Det kunne vært så mye verre enn å måtte være hjemme med familien sin, hva med de som ikke har et hjem engang. Jeg leser overalt at folk trosser karantener, går ut med corona smitte og den tosken på toget i går som hosta på folk. Hva skjer med visse mennesker i landet vårt? Altså, tross alt denne situasjonen så har vi i Norge det bra. Norge gjør ALT for å overvinne dette, de vil ikke miste noen av oss! VI kan snart få det veldig mye bedre om alle kan tenke fornuftig å gjøre som man får beskjed om. Det siste jeg ønsker er at vi skal havne i en situasjon slik som Italia der de ikke har mulighet til å behandle de over 60 år lenger. Tenk på det neste gang du tenker pytt pytt…
Blir litt oppgitt!
Ha en ellers så fin lørdag😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
