En liten forandring i våre sinn og mentalitet kan gjøre mirakler


Forestill deg:
Du er født i år 1900
Når du fyller 14, starter første verdenskrig og slutter når du er 18
Med en balanse på 22 millioner døde.
Kort tid etterpå vil det dukke opp en global pandemi, den spanske influensaen, med at 50 millioner mennesker dør.
Heldigvis er du fortsatt i live og er 20 år.
Når man er 29 år overlever man den globale økonomiske krisen som startet med kollapsen av New York-tilskuddet.
Dette forårsaket inflasjon, arbeidsledighet og hungersnød over hele verden.
I mellomtiden, når du er 33, om enn i Tyskland, vil nazistene komme til makten.
Når du er 39 invaderer Tyskland Polen og starter andre verdenskrig.
Endelig er du 45 år når 2 verdenskrig er over.
Balanse: 60 millioner døde.
6 millioner jøder dør i Holocaust.
Heldigvis er du fortsatt i live…..
Når du er 52 år begynner Koreakrigen.
Når man er 64 år starter amerikanerne krigen i Vietnam.
Du blir 75 år når denne krigen er over.
Heldigvis er du fortsatt i live……
Nå….. nå…..
En gutt født i 1980 tror besteforeldrene ikke aner hvor vanskelig livet er, men de overlevde flere kriger og katastrofer, for ikke å snakke om restriksjonene under den første oljekrisen tidlig på 1980 tallet.
I dag finner vi all komforten i en ny verden, men dessverre midt i en ny pandemi.
Folk klager på at de må bli hjemme i ukevis
Mens de har strøm, mobiltelefoner, mat, varmtvann og sikkert tak over hodene.
Ingenting av det fantes i disse tider.
Men menneskeheten overlevde disse omstendighetene og de mistet aldri livsglede.
I dag klager vi fordi vi må bruke ansiktsmasker for å komme inn i matbutikker.
En liten forandring i våre sinn og mentalitet kan gjøre mirakler.
Vi vil takke deg og meg som fortsatt er i live og vi vil gjøre alt som trengs for å beskytte og hjelpe hverandre.
Jeg tror denne meldingen får alle til å tenke..
Vær snill og del

Kilde: Mieke Herman

*virkelig noe å tenke på*

 

Det er tydeligvis på do det skjer!

«Jeg hørte det knirket i døren og kjente at hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hørte var annerledes enn slik de burde være. Dette var ingen vanlig gange og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 på natten og jeg trodde jeg var den eneste der»

Sånn egentlig så er jeg litt tøff selv om at jeg ikke er det. Med det mener jeg at hvis jeg er alene hjemme og hører noe, så går jeg for å finne ut hva det er. Det er som regel bare et eller annet ufarlig, for hvis det skulle vært annet så hadde jo alarmen slått ut. I dag tenkte jeg at jeg skulle dele et par opplevelser jeg har hatt som enten har skremt meg skikkelig eller som har gjort meg engstelig. Jeg er kanskje litt i overkant lettskremt, men noen må jo være det også.

 

Lyset ble slått av

De fleste vet at hvis noen skal pranke meg med noe så burde det ikke være ting som kan skremme livet av meg. Så jeg føler meg ganske trygg når det kommer til det, men likevel så vet man jo aldri da. Venninna mi, Rune og jeg spilte kort en kveld her for et par, tre år siden. Av en eller annen grunn så gikk jeg ned på do. Mens jeg satt der inne så ble lyset slått av, du vet når det går fra helt lyst i rommet til helt svart uventet (man blir jo nesten blind), det er jo bare så ekkelt. Bare det fikk jo pulsen min opp på 220 med en gang. Jeg bare ropte ut : “HAHA så morsomt altså, slå det på igjen!”, men fikk ingen svar av noen. Inni mitt hodet hørte jeg jo skritt på utsiden også så jeg regnet med at en av dem listet seg opp igjen og latet som ingenting.

 

Jeg hørte jo at bryteren ble slått fysisk av, så det måtte jo være noen som slo det av. Når jeg kom opp igjen så nektet dem, ingen hadde vært der, kors på halsen, jeg sverger og alt det der. Jeg må jo si at jeg så jo på dem at det faktisk var fakta at de ikke hadde vært der og da må jeg si jeg virkelig ble redd. Jeg VET jo at på et eller annet tidspunkt så hadde en av dem til slutt hadde sagt at det var de som hadde det gøy. Jeg tror jeg spurte Rune helt til han sovna den kvelden, men ingen innrømmelser ihverfall. Ingen har sagt noe enda og jeg har spurt bare for å få det ut av verden (hodet mitt) hundre ganger! Så konklusjonen jeg har kommet frem til er at bryteren sikkert ikke ble slått på helt, slik at den spratt tilbake selv. Kjekt med en løsning, ihvertfall en jeg tror på selv… kanskje!

 

Det er tydeligvis på do det skjer!

 

Lakselv camping

Veldig ofte så går det utover magen hvis man er skikkelig nervøs og da spesielt hvis du er redd for at du må på do i en setting der du ikke kan eller tør. Vi var med campingvogna i Nord Norge en sommer, på Lakselv camping. Der var sanitæranlegget i et gult hus et stykke unna, det var trær overalt og tanken min var at her tør jeg ikke å gå på do alene. Og spesielt ikke på natta selv om at det blir jo ikke bekmørkt der, men natt er natt og alt er så mye skumlere da uansett. Når kvelden kom så var det bare en tanke som gikk i hodet mitt: “Tenk hvis jeg får vondt i magen”! Og hva skjer når man tenker lenge nok på det? Joda, jeg måtte ut, jeg måtte bort til det gule huset som nå på natten så ut som det verste spøkelseshuset. For å komme til toalettene, så måtte jeg først ned en trapp i dette huset, så bortover en lang gang og i enden der skulle jeg.

 

Sjekket om jeg var alene først så gikk jeg inn i en av båsene. Plutselig så hørte jeg at det knirket i døren og hjerte mitt dunket hardere og hardere. Skrittene jeg hørte var annerledes enn slik de burde være. Dette var ingen vanlig gange, det var lette skritt og innimellom ble det helt stille. Klokken var 03.20 på natten og jeg trodde jeg var den eneste der. Jeg løftet beina, satt musestille og jeg er sikker på hjerte mitt kunne høres lang vei. Så hørte jeg en kremting som jeg kjente igjen og forsiktig sa jeg navnet til personen jeg trodde det var. Og HELDIGVIS svarte hun ja, tror aldri jeg har vært så glad i hele mitt liv. Hun hadde jo så klart listet seg inn, sjekket om hun var alene (ingen bein å se under båsene) og var like nervøs som meg. Alt er så mye mindre skummelt når man er 2 i en skummel situasjon.

honey-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

 

 

 

Det skulle vært en trygg og sikker havn!

Jeg hørte på podcasten til Martine Halvorsen i går, episoden som omhandler overgrep. For en historie gjesten hennes delte, så trist, så vondt og så sterkt å høre på. Tenke seg til å bli behandlet slik av sin egen bestefar, en som skal være den tryggeste, beste og mest omsorgsfulle personen i ditt liv utenom dine egne foreldre. Den du skal kunne gå til med alt og glede seg til å besøke.

 

I stedet ble hennes egen bestefar den hun fryktet mest, den som gjorde henne så vondt og den som ødela livet hennes. Uten at noen visste noe om det. Og til og med gikk ustraffet fra det når det en dag kom frem i lyset. Det er til å bli kvalm av, at noen skal måtte oppleve en slik traume i sitt liv. At en bestefar faktisk kan i det hele tatt tenke en slik tanke om sitt eget barnebarn.

 

Det skulle vært en trygg og sikker havn!

 

Det er bare så utrolig vondt å tenke på at noen faktisk har det slik rundt om i verden akkurat nå. Det er så feil, det er så forjævlig og det er så absurd. Ingen i hele verden skal måtte ha det sånn, og ingen overgriper skulle noen gang ha unnsluppet straff for en sånn handling. Straffen skulle vært så høy og så streng som den kunne vært for slike ting. Hva foregår opp i hodet til en person som gjør noe slikt? DET ER BARE TRIST!

 

Episoden kan du høre her om du vil og HVIS du skulle være så uheldig å være en som opplever noe slik eller noe i nærheten av dette så snakk høyt om det. Ring den landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte på nr 800 57000, der kan du være anonym om du ønsker det. Blir bare lei meg av dette jeg, det er så virkelighetsfjernt at dette skjer i verden, at dette skjer der du minst aner det. Fytti!

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Jeg blir bare nervøs

Regner hamrer mot vinduene og vinden forflytter det meste på verandaen. Slikt vær liker jeg ikke! Jeg har alltid syns at slikt vær gjør det ekstra koselig inne, men ikke nå lenger. Jeg blir bare nervøs for at det igjen skal komme for mye vann rundt her. Men det er ikke hver dag man får 60-70 mm regn på en time heldigvis. Ønsker ikke det en gang til.

 

Jeg har bestemt meg for å male kjøkkenet mitt. Det skal byttes, men det skjer ikke enda for først så skal det nytt bad på plass så kommer kjøkkendelen. Jeg gleder meg så sykt mye til vi skal slå ned veggen og få kjøkkenet jeg alltid har drømt om. Åpen løsning med en svær øy, det skal bli så bra og jeg ser frem til å sette i gang med det.

 

Gode planer er som små lykter man setter ut foran seg, så veien blir lysere, lettere å finne og beriker det nuet man alltid befinner seg i.

 

På lørdagen er det meldt fint vær, så hvis jeg bestemmer meg for å komme meg opp tidlig så kan det hende jeg kan få malt da. Klarer meg en kveld uten skaper der inne. Men først må garasjen ryddes for det er nok der jeg burde gjøre det. Jeg syns det er så godt å endelig ha et lite prosjekt foran meg igjen, det er det beste jeg vet og fornye noe.

 

Ellers så skjer det jo fælt lite om dagen og jeg ser så frem mot våren og litt styr ute igjen. Gleder meg også til at vi kan sitte ute på kveldene og kose oss med en iskald drink og spille kort. Det er jo den beste tiden på året, når man endelig ser litt folk rundt omkring. Håper også at den kommende sommeren blir litt annerledes enn den vi hadde i fjor.

Håper dere har hatt en fin dag og har en fin kveld.

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

Nesten som å spise sjokolade og gjemme papiret

Lurer meg selv

Da var vi godt i gang med ny uke, jeg har vasket klær etter helgen i dag og egentlig skulle det vært strøkent her i hovedetasjen i dag. Planen var nemlig å gjøre det fra morgenen i dag, men jeg tenker at det kommer en dag i morgen også.  I går orket jeg rett å slett ikke av den enkle grunn at jeg ikke hadde lyst. I dag er jeg bare tregt i gang og du veit når mørket faller på så syns ikke noe likevel. Da kan det faktisk se ut som om jeg har gjort noe. Det er nesten som å spise sjokolade og gjemme papiret. Lurer kun meg selv!

 

Jul i januar?

Sånn er det innimellom, kommer nok av dager å få det gjort på, det er jo ikke akkurat sånn at man skal rekke noe annet for tiden. Men i morgen er en ny dag og da kan det hende jeg kan klare å få satt i gang maskineriet litt tidligere. Ute snør det jo masse og det har det gjort i hele dag, jeg må si jeg føler at det kom 1 måned for seint. Julen skulle kanskje vært i januar i stedet? Men det tror jeg ikke Jesus hadde likt. Det ER jo koselig med hvite tepper av snø ute spesielt hvis det er sol. Vel, nok om været.

 

Jeg har stor respekt for dine nerver. De er gode, gamle venner av meg. Jeg har hørt om dem i mer enn tjue år.

 

Dødt og kjedelig

Altså, jeg har ikke vært hos frisøren på lenge, så lenge at jeg kan ikke huske sist engang. Det er virkelig på tide, for nå har jeg en ettervekst på ca 20 cm og det blir så dødt og kjedelig. Grunnen til at jeg har sagt det mange ganger at jeg trenger frisørtime og ikke gjort det er pga corona. Jeg er jo litt redd for å gjøre slike ting i disse dager, men nå som det er påbud om munnbind så hjelper jo det litt syns jeg. Selv om at det ikke er løsningen på alt, men det er litt betryggende at alle gjør det.

 

Altså, angsten tok meg

Fy flate, jeg satte meg bom fast i en bakke i sta hvor hjulene bare sto og spant. Forsøkte alle teknikker jeg har hørt og lært, men neida. Og jeg var ikke alene om å slite. Jeg måtte rygge ned og jeg sklei også sidelengs. Hele Larvik består jo av bakker bakker og atter bakker. LIKER DET IKKE!!! Når sånt skjer så får jeg så angst og vil ikke kjøre mer. Blir som en sta 2 åring i et øyeblikk. Men jeg måtte og fikk lirket meg ned en av bakkene og er nå lykkelig over å være hjemme igjen. Jeg skal absolutt ikke ut å kjøre mer i dag!

Håper dere har en fin dag og igjen, takk for at dere stikker innom bloggen min.

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

En bivirkning eller to skal vi takle!

Her i byen opprettholdes rødt nivå på ungdomsskolene enn så lenge, det syns jeg er veldig bra så lenge smitten er som den er. Altså det er helt utrolig at vi 1 år etter faktisk fortsatt har denne pandemien her. Hvem hadde trodd det, ikke jeg i hvert fall. Uvitende som jeg var så skrev jeg et innlegg i januar 2020 ang dette som du kan lese her. Der skrev jeg blant annet at: “Jeg føler at det media sier sprer med redsel enn det viruset sprer sykdom”. Ikke visste jeg at det skulle eskalere og være så farlig for noen som det er.

 

Jeg vil ikke ha corona, jeg vil ikke at noen rundt meg skal få det, jeg vil bli kvitt dette så derfor tar jeg den.  

Når det kommer til denne vaksinen så har vi snakket litt om det her hjemme og vi kommer til å ta den når vi blir tilbudt den. Skal vi noen gang bli kvitt dette så må jo ganske mange mennesker ta den for å danne flokkimmunitet. Selv om at den har blitt laget kjappere enn vanlig så har jeg full tro på at den må igjennom samme godkjenninger som alle andre vaksiner må. Og hvis man tenker på hvor mange som allerede har fått den i forhold til alvorlige bivirkninger så virker den jo trygg. Men en bivirkning eller to skal vi takle!

Ta en for laget og ta den du også 🙏

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Jeg burde jo egentlig bare holde munn

Dagene er ikke så lange og kjedelige når vi er her alle sammen og gjør ting sammen, som å spille noe, lage noe eller se på noe. Det er de dagene da alle er borte herfra og jeg har gjort alle dagens gjøremål som jeg går litt på veggen. Men det skulle jo bare mangle egentlig etter å ha hatt dugnad i snart 1 år. Home sweet home sier jeg bare, men jeg må si jeg virkelig gleder meg til å forlate det for en tur bort en eller annen plass når dette er over eller mye bedre ihvertfall. Den muligheten dukker opp fortere enn vi aner det, jeg håper bare at jeg fortsatt har tanken på at jeg har lyst til å reise da. Du vet, det man ikke kan har man jo som regel veldig lyst til. Det er jo bare slik det er

 

Noen dager blir utrolig kjedelige i lengden ved å gå her hjemme å surre. Jeg burde kanskje egentlig bare holde munn og ikke si noe om at jeg kjeder meg de få timene jeg er alene om dagen. Men, det hender at jeg gjør det jeg også selv om at jeg vet at det ikke varer lenge. Jeg vet at det er tusenvis av mennesker som faktisk er alene hver eneste dag hele døgnet. Det er nok ikke bare bare i disse tider.

 

Men det betyr jo ikke at jeg ikke at jeg ikke kjeder meg litt innimellom jeg også. 

 

For en helg dette har vært, det har vært skikkelig deilig å bare ikke gjøre noe spesielt. Vi har spilt kahoot, vi har sett på tv, laget mat og bare kost oss. Små turer ut med Sheriff ellers bare inne under pledd, deilig! Mamma har vært innom og fått seg en kakebit i dag, hu trenger luft innimellom, så da kommer ho hit så drar ho hjem igjen. Da er det ekstra stas å ha en kake hun kan smake på sammen med en kopp kaffe. Det er koselig syns jeg, det er jo ikke slik at verken vi eller henne ser noen andre mennesker om dagen.

 

Nå er det 71 g nord på planen og inn under pleddet igjen. I morgen blir det heldigvis ikke like kaldt som det har vært de siste dagene og det er bra. Jeg har blitt en skikkelig frysepinne i det siste, det som er godt med det er at jeg nå “overlever” en hel kveld under et pledd uten å besvime av varme. Det har ikke vært bare bare å være i overgangsalderen, men jeg tror den er over nå. Kjennes sånn ut og nå slipper pleddene å bare være til pynt 🙏

Ha en fin kveld

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

Oppskrift og fremgangsmåte på denne kaken

Hei og god søndag

Jeg har fått mange spørsmål om å dele oppskrift på denne kaken jeg lagde i helgen så det tenkte jeg å gjøre nå. Legger også ved fremgangsmåte. Les gjennom oppskriften før du setter i gang. Lykke til!

Kake

3 egg

75 gram sukker

½ ts salt

3 ml vanilje ekstrakt

20 gram honning

Visp dette for hånd til alt er godt blandet sammen, så varmer du det over vannbad til blandingen har ca 41-42 grader. Så piskes dette til eggedosis, høy fart til det har blitt litt fluffy, så halv fart i 2-3 minutter.

30 ml melk temperatur på 50 grader skal så i blandingen.

95 g hvetemel vendes inn til røren blir glatt og fin. Gjør det i 2 omganger. Først halvparten, så resten.

30 gram usaltet smør smeltes over vannbad til det har en grad på 57 grader ca. Dette burde du sette til varming før du tar i siste rest av mel slik at det er klart. Så tar du litt av kakedeigen over i det smeltede smøret og blander det til røre. Ta dette i resten av røren via slikkepotten (altså ikke direkte ned i resten av deigen).

Bland dette godt og ha det i en 15 cm form (jeg gjorde feil og brukte 18 cm), forvarm ovnen til 170 grader, sett ned gradene til 160 grader og stek i ca 33-35 min. La kaken kjøles i romtemperatur.

Fyll

270 gram romtemperert philadelphia ost, bruk en slikkepott til å røre dette til en glatt masse.

160 gram naturell yoghurt tilsettes i osten

95 gram sukker

5 ml vaniljeekstrakt

10 ml sitronsaft

7 gram gelatin pulver smeltes  i 35 gram vann.

150 gram halvpisket kremfløte.

Nå deler du kaken i 4 deler, ca 1 cm pr del så skjærer du bort den helt ytterste kanten på den og finner frem form på 15 cm igjen (her brukte jeg IGJEN 18 cm, helt feil). Anbefaler deg å bruke kakering og plastfilm eller evt et tykkere bakepapir nå. Ta plastfolie under og opp rundt kanten (det gjorde ikke jeg og det var dumt) resultatet blir bedre med kakering str 15 cm som du kan dra opp etterpå.

Kutt opp ønsket frukt, for eksempel Kiwi, jordbær og mango.

Legg kakedel nr 1 i bunnen, så fyller du på med krem, pass på å fyll kantene godt. Så legger du frukt på som du dekker med mer krem. Så neste kakedel, krem og ny frukt. Viktigste er at kanter og frukt+kake er godt dekket av krem. Når du er ferdig med alle 3. kakedel med frukt og krem avslutter du med siste kakedel og krem på toppen. Denne skal stå i kjøleskap nå i 3 timer.

Når det nærmer seg tiden for å ta ut kaken så kutter du opp frukt til utsiden, her er det også valgfritt hva slags frukt du bruker. Når du har fått kaken ut av formen eller formen av kaken, så plasserer du frukt på utsiden og oppå kaken. Nå skal du dekke utsiden med plastfilm (slik som på bilde under). Så skal den under plastlokk i kjøleskap i 30 minutter. Lokket og plastfilmen er for å holde frukten fuktig.

Geleen til utsiden av kaken

75 gram gelatine pulver i en stor skål

375 g vann

La dette stå i 15-20 minutter

750 gram varmt vann 60-65 grader heller over og røres ut til vannet er klart og all gelatine er oppløst

250 g sukker røres inn

50 gram sitronsaft

La dette bli litt kaldere før bruk

Sett nå kaken på kakefatet du vil bruke med plastfolie under. Nå skal du bruke en 21 cm kakering, dra plasten opp kanten på kakeringen. Pass på at det er tett. Anbefaler deg å bruke plastfilm på innsiden av ringen nå for fint sluttresultat. Igjen, det gjorde ikke jeg derfor er mitt sluttresultat ikke HELT som jeg ville.

Når du er sikker på at det er tett og geleblandingen ikke vil renne ut så starter du med å helle på væsken. Start langs kantene og pass på å la alt av frukt få gele over seg. Du behøver ikke å dekke all frukten på toppen, men ved å helle væske over vil de få et tynt lag med gele som gjør holdbarheten på frukten mye lenger. Så skal den inn i kjøleskapet i nye 3 timer og VOILA! Som dere ser brukte jeg feil form og fikk ikke 4 lag slik jeg skulle ha. MÅ prøve igjen.

Det var en morsom kake å lage, den var tidkrevende og spennende. Kos dere med denne og spør meg gjerne om det er noe du lurer på. God søndag ❤

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

Shit, jeg MÅ ut nå!

I dag har jeg bare kost meg inne, sett på serie, laget mat og slappet av. Det er så godt når jeg bestemmer meg for at det er slik det skal være, da får jeg det nemlig til. Går på antibiotika og blir litt sånn uggen av dem innimellom, men det går nok snart over. Rune kokkelerte på kjøkkenet til vår frokost/lunsj og vi fikk ikke lov å komme å se før det var ferdig. Men jeg snek meg en liten svipp innom. Jordbær og bacon var det jeg fikk se, hmmm. Det er alltid spennende når han gjør slikt, men også litt skummelt. Man vet aldri hva som dukker opp på tallerkenen.

 

Han lagde lapper med bacon, litt frukt og sirup. Ble litt redd for den kombinasjonen, men gikk til angrep på det med positive tanker og det var skikkelig godt. Ikke akkurat noe man spiser ofte til frokost, men til en forandring så var det kos med noe helt annet enn det vanlige. Well done.

 

Ellers så har det vært Harry Potter maraton nede i dag, og det gjenstår en film så har de vært gjennom alle sammen. Jeg har ikke sett en eneste en av dem og det er jeg tydeligvis ganske alene om. Kanskje jeg får dem med på en ny «maraton» etter sommeren en gang. Jeg er ikke så god på å se film etter film etter film så når jeg er med kan vi ikke kalle det maraton. En film er ok, så kan vi vente en ukes tid, ja dere skjønner greia. I morgen er det min tur til å lage frokost, tror den blir litt mer vanlig. Shit, jeg MÅ ut nå! Jeg må jo dra på butikken, det er søndag i morgen. Det frister ikke mye, men må man så må man…brrrrrrr!

Nyt kvelden under pleddet

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Ok, jeg legger meg flat og innrømmer det

Jeg tror jeg har en ting jeg må jobbe litt med i dette året, burde faktisk ha gjort det for lengst. Jeg MÅ slutte å ta sorgene på forskudd og heller bli frustrert, irritert og lei meg når ting IKKE blir bra. Jeg vet at det veldig ofte blir bedre enn man tror og når det ikke blir bra nok så forsøker jeg jo bare igjen. Sånn har jeg alltid vært og kommer alltid til å være.

 

Men, denne oste-vanilje-frukt-gele kaka var en så utrolig lang prosess og når jeg følte at alt ble feil så ga jeg litt opp. Gjorde den ferdig, og gikk å la meg. Så jeg var litt spent på resultatet i dag når jeg sto opp, og jeg må si jeg ble veldig overrasket over resultatet. Det ble faktisk veldig bra for å være min aller første gang.

 

Jeg legger meg flat (for meg selv) og innrømmer at jeg ofte er negativ i forhold til mine egne prestasjoner. Krisemaksimering!! Det er nettopp det jeg gjør og det skal jeg forandre på.

 

Og en ting jeg vet veldig godt er at det kan jo bare bli bedre neste gang. Jeg trenger litt utstyr, jeg skal bruke riktig form og jeg skal ha tålmodighet. Det hjelper stort å ha orden på kjøkkenet også, men alt skulle skje på en gang på denne oppskriften, så det ble ikke tid til det. Men oversikt og ryddighet hjelper stort for å ha et frustrasjonsfritt hode.

 

Nå gjenstår det å smake på denne for å kunne anbefale den videre, jeg gjorde noen feil og jeg har allerede tenkt ut forandringer på den. Det er så moro å prøve på noe man aldri har prøvd på før. Jeg liker en utfordring, men som sagt, jeg må puste og roe nervene når ting går meg imot, det er ikke verdens undergang. Og jeg får det som regel til!

Ha en fin lørdag kjære lesere.

anjellie-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞