5 bilder, når Norge stengte ned

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

Verdensdagen for psykisk helse

Denne dagen som er markert som i dag for psykisk syke er dagen for å tenke litt ekstra på hva man kan gjøre for å bedre dette. Disse dagene hjelper ikke en psykisk syk annet enn at man vet at det blir tenkt litt ekstra på av de fleste. Jeg har selv levd med angst i ALTFOR mange år, men jeg har nå overtaket, for jeg styrer angsten, den styrer ikke meg. I mange år tok den over livet mitt, den holdt meg innestengt og den kvelte meg sakte, men sikkert.

 

Ingenting ble bedre før jeg snakket om det, da jeg holdt det for meg selv så kom jeg ingen vei. Men så fort jeg åpnet meg, fortalte om det så fikk jeg en ny styrke til å bekjempe denne panikk/sosial/døds angsten som tok over livet mitt. Det er vanskelig å få full støtte fra mennesker som ikke har opplevd dette og det er veldig forståelig. Så det som er viktig er å få snakket med noen som skjønner deg, noen som har forståelse, noen som ikke trykker deg lenger ned ved å presse deg til å gjøre noe du ikke kan, noen du stoler på.

 

Kanskje en person som har overvunnet angsten er det beste. De skjønner, men vet også hvilke tips å gi til å komme seg litt ut og frem steg for steg. Jeg kom til et punkt der den ikke lenger skulle holde meg nede, den skulle ikke lenger låse døra for meg. Jeg tok tak i den, tok over nøkkelen, putta angsten i lomma, låste opp døra og gikk ut.

 

For det finnes en løsning, det finnes en måte å overvinne angsten, i det minste finnes det en måte å lære seg å eie den. Men det betyr at DU må ta tak i den. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg og det er viktig å prøve ihvertfall.. for livet kan bli bedre om du for eksempel er plaget med den psykiske lidelsen ANGST. Spør meg gjerne om det skulle være noe du lurer på, for jeg kan et triks eller 2 på veien til å ta rotta på den!! Snakk om det, det er steg 1 til et bedre liv ❤

Legger ved noen linker til noen av innlegg med dette tema.

Min historie 

Min historie del 2

Min historie del 3

Så mange løgner

Hver dag var en utfordring

Gjesteinnlegg psykisk helse hos barn og unge

Ta vare på dere selv og husk å lytte hvis noen trenger å snakke  ❤

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

Jeg ble bare litt lei meg et øyeblikk

Plutselig satt jeg her, helt tom for ord, helt tom for motivasjon og helt tom for energi til å skrive. For jeg kjente at motivasjonen min her på sosiale medier falt drastisk og jeg måtte samle meg og finne frem alt det positive og skyve unna det negative. Men det er ikke alltid like lett, for nå får jeg ikke lov å dele tekst på bilder jeg legger ut på Instagram heller. Venner som har delt innlegg fra bloggen min får opp varsler om at de har delt innhold som står i strid mot reglene. Jeg må sitte daglig å si meg uenig i avgjørelsen til FB (spambokser som popper opp). Dette ødelegger jo litt for bloggen min i fremtiden for pga dette så kan det være en del som ikke har lyst til å klikke på lenken min.

 

Hvis jeg ikke har troen på meg selv, vil jeg alltid finne en måte å IKKE vinne på! Motivasjon er det som får meg i gang, vaner er det som får meg til å fortsette og jeg er et vanemenneske.

 

Det er snart tre uker siden blokkering skjedde, jeg har ikke fått svar på noe og jeg har ikke peiling på hvor lenge det skal være slik. Hvis det er for alltid så må jeg bytte blogg navn og da forsvinner vel ALT av innlegg fra WP også. DA må jeg virkelig ta et oppgjør med meg selv for å beholde gleden og motivasjon oppe, da må jeg huske på hvorfor jeg egentlig blogger. Sorger på forskudd skal jeg ikke ta og jeg må heller fortsette å tenke som jeg har tenkt de siste 2 dagene. Jeg liker å skrive, dele, lese, kommentere og det er det som er viktigst å fokusere på. Jeg ble bare litt lei meg et øyeblikk og trengte en liten pause.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Når litt og litt stopper opp, da tar ting tid!

Jeg prøver å planlegge tiden fremover litt, jeg vet jo at det kommer litt roligere tider fremover. Hvor dagene ikke blir like hektiske som de har vært med å få orden med alt rundt omkring. Og jeg trenger et prosjekt, noe jeg kan bruke kreativiteten min på, for ja, jeg er ganske kreativ når jeg har lyst. Det er en del på min ønskeliste over ting jeg har lyst til å gjøre, men som kanskje må vente.

 

For mye av det jeg har lyst til koster jo så utrolig mye, så de store tingene som å rive ned veggen (akkurat det er gratis da), legge nytt gulv for så å sette inn en kjøkkenøy og bytte kjøkken. Det får komme når det kommer engang. Det aller viktigste er å få gjort ferdig badet, men det er ikke akkurat billig det heller. Men der bestemte vi oss for å ta litt og litt. Men, når litt og litt stopper opp, da tar ting tid.

 

Så, jeg får satse på å pusse opp spisebordet, lage noen vaser og noen gulvpotter. Har sett litt tips rundt omkring på hvordan det skal gjøres og det skal jeg få til. Tenkte litt på å lage litt julegaver også, men det skal være trygt ihvertfall for sist jeg lagde julegaver skadet jeg meg i forsøket. Så akkurat dette skjer aldri igjen, tar ikke sjansen på det, men jeg har en liten plan på annet. Om ikke akkurat julegaver denne gang så noe å gi i tillegg. Det er koselig, lager du julegaver og lignende?

Ha en fin Fredag alle sammen og takk for at DU leser mine innlegg

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Min historie, mitt liv del 3

I mange år hadde jeg en daglig kamp med meg selv, jeg visste at hver dag var en utfordring. Jeg visste at mine venninner kom med forslag om ting vi kunne gjøre sammen. Jeg visste at Daniel ville på kino eller på lekeplassen, jeg visste at utfordringene ville komme hver dag. Jeg visste at jeg igjen måtte si nei, jeg visste at jeg heller ikke denne dagen kom til å fortelle hvorfor. Jeg visste at min maske nok en gang skulle på og jeg visste at unnskyldninger måtte planlegges. Jeg visste alt dette, men de rundt meg visste ingenting

 

Dette var noen vonde år, jeg var ensom inni meg.. selv om at jeg hadde folk rundt meg hele tiden. Jeg var alene med det som foregikk, og jeg klarte bare ikke å få det sagt. Jeg trodde jeg skulle komme til å bli dømt og ikke forstått, jeg trodde noen kom til å le av meg, jeg så for meg var det tryggest og bare holde det for meg selv. Men der tok jeg feil.. For fra den dagen jeg åpnet meg om min angst så lettet det så på alt jeg hadde inni meg. Og endelig kunne jeg begynne å leve litt igjen.!

 

At jeg NOENGANG skulle være åpen om dette, det hadde jeg aldri trodd på den tiden, men gud som det har vært til hjelp. Jeg kunne endelig senke garden min, jeg kunne endelig sette ord på hvorfor, endelig kunne jeg leve litt igjen. Det er så viktig å åpne seg til de rundt deg, de forstår når du forklarer, så snakk om det, det er ikke farlig, det er til stor hjelp. Og gir deg muligheten til å leve et bedre liv. Jeg er så takknemlig for all støtte jeg har fått opp igjennom årene ❤

Les gjerne del 1 og del 2 🙏

Ha en fin dag

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

 

WTF! Det tok 4 minutter det

Jeg følte et øyeblikk at det var så lenge siden jeg hadde skrevet et reint hverdagsinnlegg. Mulig det ikke er det, men det føles sånn i hvert fall. I dag så har vi vært en tur i byen, det begynte å bli på tide med litt påfyll av litt av hvert her i huset. Og i dag fikk jeg med meg Rune, han er ikke akkurat den som skriker høyest når det er snakk om bytur, men kan til nød bli med. Og i dag var det ikke helt nød, men det er jo koseligere.

 

Jeg visste at han skulle inn til byen likevel for å levere noe, så da grep jeg sjansen. Altså, ikke sånn bakholdsangrep, men sjansen for å få et ja var så mye større da når han måtte opp av sofa’n likevel. Og det fikk jeg. Jeg merker jo at når han er med så får jeg gjort unna ting mye raskere enn når jeg er alene. I dag passet jo det utmerket da jeg ikke hadde tid til å kikke i hver ei hylle likevel.

 

Her om kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle få til dette med usb’n min på pc’en. Etter en oppdatering så virket den ikke lenger, tror jeg har skrevet om det for lenge siden at jeg da også skulle klare det. Men det gjorde jeg altså ikke, nå derimot orket jeg å lese meg frem til en løsning. Den har vært bort i over et år og dermed har jeg ikke kunnet bruke bildene mine fra ekstern harddisk. Men nå måtte mobilbildene mine inn så jeg måtte fikse det.

 

Joda, slett driveren, trykk på start på nytt og driveren installeres igjen. WTF! Det tok 4 minutter det. Jaja, er det ikke typisk, det man tror er innvikla er ikke alltid det, men fikset ble den. Dermed tilgang til bilder og der fant jeg dette bilde av Rune og meg. Det er vel ca 6 år siden kanskje og vi var på Mølen en tur. Koselig å se igjennom, der ligger det så utrolig mange bilder jeg ikke har sett på lenge. Det liker jeg!

Håper DIN dag har vært fin 🙏

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Gode ord er verdt mye og koster lite

Jeg har stort sett alltid vært en positiv person, men jeg som alle andre har dager da kanskje ting tynger litt mer enn andre. Og det som hjelper meg aller aller best da er gode ord fra mine nærmeste. Når jeg hadde bursdag så fikk jeg et kort av min aller beste venninne Linda som jeg ser på hver dag og spesielt på dager da jeg trenger litt ekstra oppmuntring. Det får meg til å smile og gir meg en god start på dagen min.

 

Gode ord er verdt mye og koster lite

 

Som vi alle vet så har ord makt, ord kan knekke deg og ord kan løfte deg opp. De kan gjøre så du mister håp, men de kan også få håpet opp. Ofte så er ord ord og handlinger det som teller. I dette tilfellet så betyr både ord og handlinger like mye. Hun er ingen taler akkurat som meg, men akkurat på denne dagen reiste hun seg faktisk opp og leste dette til meg, da skal jeg love deg tårene kom.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

5 bilder, 5 drømme destinasjoner

Ha en god kveld videre og en god natt ❤

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞

 

Utestengt for alltid?

I dag er det 14 dager siden FB bestemte seg for at min link IKKE skulle deles noen plass. At jeg ikke skulle få kommentere en eneste post (ikke min egen engang) på instagram og at alle som klikker på linken min får beskjed om at den er ondsinnet. Når dette skjedde var jeg HELT sikker på at jeg kom til å miste mange lesere, noe jeg vet jeg har gjort også. Men, jeg har vært høyere oppe på listen enn noen gang og holdt meg stabilt på en bedre plassering enn før. DET er jeg meget takknemlig for.

 

Det har faktisk vært ganske deilig å slippe å dele i alle mulige grupper, det skal jeg innrømme. Men jeg vet at lesertallet har blitt betraktelig mindre via siden min der jeg har 1000 følgere. Samme på Instagram der jeg har 1300 + følgere. Det ER enklere med en link, sånn er det bare.

 

Jeg vet ikke hvor lenge dette skal vare, jeg har ikke fått beskjed om noe som helst og det forundrer meg ikke om jeg er utestengt på livstid. Og hvis jeg må forandre blogglinken i form av nytt navn for eksempel så må jeg da være uten tilgang til bloggen min i 1 måneds tid. Jeg grøsser ved tanken, så det blir evt et valg jeg må ta hvis det er det som skal til for å bruke link. Jeg er bare så glad for dere som leser, dere motiverer meg hver eneste dag.

mariposa-script-font

Min Instagram HER og min Facebook side HER, følg meg gjerne 🤞