Jeg har alltid tenkt at det å gå på en cafe, sitte å slappe av med en salat. Scrolle litt på telefonen og bare se rundt meg er en ting jeg burde gjøre… alene… bare for å se hvor lett det helt sikkert er. Og det er et av mine mål å gjøre nettopp dette, for det er en ting jeg ikke føler meg komfortabel med. Og nettopp derfor skal jeg gjøre det!
Jeg kjenner at jeg har noen sperrer i meg som jeg så gjerne vil få løst opp, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne for å få det gjort. Jeg elsker bloggen min og vil skrive om ALT, men jeg skriver ikke alltid det jeg vil. Jeg er en ganske åpen person som ikke har så mye å skjule, men likevel får jeg meg ikke til å skrive om alt jeg tenker på. Jeg tenker at har man en blogg, så må man jo vise hvem man er, og det føler jeg at jeg har fått gjort. Men det er enda mer ved meg, mer jeg vil snakke om. Jeg vil være som en åpen bok rett og slett.
Ønsker dere en fin dag 😊
-Lene- 🌷
Noen ganger så trenger jeg bare et puff i riktig retning for å tenke klokt, og det hjelper så mye å få meldinger fra dere, takk så mye for det.❤ Jeg vet at det er bare teit av meg å tenke slik, og noen ganger er det veldig greit å få slikt ned på “papir”. Når jeg leser det selv så ser jeg det ekstra godt, men likevel er det ikke lett å legge bort fakta.
Dere er bare verdens beste støttespillere, og det setter jeg så pris på. Dette er bare noen av kommentarer og meldinger som har tikket inn. Og jeg vil dere skal vite at jeg klarer meg fint, jeg lider ikke på noen måte, jeg bare savner stranddagene 🏄♀️👙
Ønsker dere en fin kveld 😘
Klem fra meg til dere
-Lene-
Jeg er en av de som faktisk LEVER for ordene, vær deg selv, gjør som DU vil og ikke bry deg om hva andre tenker om deg. Og det er ord jeg står inne for, og mener! Det er bare et problem med det hele. Jeg klarer ikke helt å leve opp til det selv i alle tilfeller, noe som får meg til å føle meg dobbeltmoralsk.
Jeg bryr meg om hvordan andre ser på meg, hvordan jeg tar meg ut blant folk på stranden, og jeg liker ikke å gå dit, jeg vil ikke føle meg sett på, og jeg føler meg ikke vel. Og ja, det bryr meg, så da holder jeg meg unna. Jeg eier ingen bikini og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å eie en. Ikke vil jeg være på stranden med klær på heller, det er nesten verre. Og jeg syns det er forferdelig at det er slik. Jeg må jo skjerpe meg og leve opp til mine egne ord! Men, det er lettere sagt enn gjort gitt…
Jeg har aldri vært den som dømmer andre, heller aldri sett ned på noen UANSETT hva det måtte være (møkka oppførsel er en annen ting). Jeg syns alle mennesker har noe fint i seg, og jeg blir så glad av å se når folk er seg selv uansett hvor de er eller hva de gjør. Det er en ting jeg beundrer 😍
Så hvorfor tenker jeg slik om meg selv, for egentlig så er det ofte slik at «på seg selv kjenner man andre» men ikke i dette tilfelle. For jeg tenker ikke slik om andre, så jeg syns det er kjipt at jeg skal bry meg om hva andre tenker om meg på stranda, for alt jeg vet er det ingen som ser min vei engang. Men så lenge jeg selv ikke føler meg vel, så tror jeg vel alle andre ser at jeg ikke gjør det også. Dette er ikke greit, og jeg trenger å ta en liten tur inni den delen av hjernen som oppfører seg idiotisk for tiden, en alvorsprat må til!
-Lene- 🌷
“Jeg syns det er deilig å ha et forhold som ikke er fylt av krangling og diskusjoner, men hva er grunnen til at det aldri oppstår krangler? Vel, jeg tror grunnen er meg, og det er jo ikke bare positivt”
Jeg VET det da jeg selv sliter litt med å si fra, og der kommer det inn at jeg ikke helt skjønner hva som har skjedd med meg. I tidligere forhold hadde jeg null problemer med å si fra, vise meg irritert/sint når jeg var det, men nå skyr jeg det som pesten. Går heller en tur, enn å vise meg frustrert. Blir ikke mye krangling av det.
Merkelig, og veldig dumt, jeg kan jo ikke bli hørt om jeg ikke sier noe. Til venninner får jeg uttrykt meg akkurat slik jeg vil uttrykke meg til min kjæreste, men jeg får det liksom ikke til og det plager meg. Kanskje jeg «glemmer» det når jeg allerede har snakket om det med venninner?
Vi har et knall forhold, kanskje jeg er redd for å ødelegge det ved å være faktisk vise at jeg er irritert eller at noe plager meg? Uansett så er det ikke sunt å holde en irritasjon inni seg heller. Og det må vel være greit å være irritert innimellom, det er jo bare en del av livet. Tilogmed når han irriterer seg over noe jeg gjør så skyr jeg svarene mine som ligger å lurer på tungen, de kommer liksom bare ikke ut. Hva skjer med det… håpløst!
Han er jo bare den snilleste på jord, og vi vet hvordan vi skal snakke sammen. Problemet ligger kanskje litt på at jeg føler at han ofte reagerer på en helt annen måte enn hva jeg forventer når jeg tar opp noe, så da lar jeg heller være. Han er litt konfliktsky, og tar kritikk ganske dårlig. Kanskje jeg har blitt konfliktsky også?
Ha en strålende tirsdag 😊
-Lene-
Hvis vi for eksempel blir enige om å gå ut i sola å ta oss en kaffekopp sammen, så ender det som regel med at vi sitter å scroller på hver vår telefon. Det hender vi viser hverandre ting fra den da he he, men det er ganske ille at det har blitt sånn. Hadde vi hatt samtaler til å fylle en hel dag med uten mobil, pc og tv? Hmmmmmm, det er jeg jammen meg usikker på. 🙄
Ha en herlig søndag
-Lene- 😘
Denne tattoveringen tok jeg etter at jeg opplevde litt feil på prøver fra legen og jeg måtte finne styrken inni meg. Du kan lese om dette her. Det var en tid jeg kjente på det å skulle smile gjennom tårer, noe jeg fikk til fordi jeg bestemte meg for det. Så når jeg fant dette et sted på nett, så traff det meg rett i hjerte, og jeg bestemte meg for å tattovere det på min arm. Betydningsfullt for meg ❤
Ha en fin søndagskveld..
-Lene- 🌷
Jeg leste på en blogg tidligere i dag hvor ei lurte litt på hvordan overgangsalderen er og at hun sjeldent eller aldri ser noen skriver om det eller snakker om det. Men jeg kan snakke om det, jeg har vært igjennom det. I 2012 ble jeg operert der de fjernet livmoren og alt nedi der pga endometriose. Kort tid etter begynte symptomene på overgangsalder å melde seg. Symptomene er jo ikke like hos alle, og jeg vet ikke hva som er vanlig..
Jeg er usikker på hvor lenge dette skal vare, men jeg mistenker at jeg står i det ennå etter 7 år… Hetetoktene har avtatt, men er ikke borte….. Så jeg får bare vente til det er over 💪 Og det er ikke flaut å snakke om.. det er livets gang 😊
Ha en fin kveld 😊
-Lene-
“Jeg driter i hva folk syns om meg og om hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. Jeg bryr meg ikke hvis folk syns jakka mi, buksa mi, sokkene mine ikke er fine nok, om håret og sminken er feil eller parfymen ikke er god. Om jeg har lagt på meg 1 kilo eller 9. Hvis jeg trenger din mening så spør jeg og DA kan du svare ærlig”
Hvis jeg syns at det jeg har på meg eller lignende er fint så er jo det det viktigste, for det er jo faktisk jeg som skal gå med det. Er håret mitt i en ball eller sminken er fra i går, og jeg velger det, så er det mitt valg. Om jeg har lagt på meg så er jeg mest sannsynlig klar over det selv.. Men… 
Ha en nydelig dag
-Lene-🌷
Hvis du vil lese mine historier om denne tiden så kan du lese dem her : Innestengt i huset, du skal aldri knekke meg del 1 og du skal aldri knekke meg del 2
-Lene- ❤
