Fra A til Å om meg….

Allsidig: Jeg er ikke geni på en spesifikk ting, men jeg kan litt om mye.

Besjeden: Kommer jeg alene i en situasjon der det er mange folk fra før, da sliter jeg.

Cellulitter: Oh yeah, både en og to og tre.

Distre: Vel, dette ordet kunne vel kanskje vært mellomnavnet mitt. Så ja, jeg er distre.

Egoistisk: Jeg er absolutt IKKE egoistisk, og det er jeg glad for.

Farmor: 2 mnd igjen og jeg er FARMOR ❤

Gavmild: Ja det er jeg, og jeg kunne gitt så mye mer om jeg hadde hatt mulighet.

Humor: Det finnes veldig mye humor i meg, og det er en viktig del av mitt liv, latter er viktig.

Inkontinent: Ja, det har jeg faktisk vært etter fødsel, men det ble operert for MAAANGE år siden,er så god som ny.

Jovial: Jeg anser meg selv som veldig jovial.

Klumsete: Snubler lett i mine egne bein og surrer med navn og steder, så ja veldig klumsete.

Larvik: Min hjemby.

Mamma: Har verdens beste mamma, og er mamma selv.

Naiv: Jeg er naiv, tror på det meste jeg leser og hører om, og noen kan ha det gøy med fortellinger til meg.

Optimist: Mitt motto er alt ordner seg til slutt.

Perfeksjonist: Litt for mye til tider.

Q-tips: Helt avhengig av dette.

Rune: Min kjære forlovede og fine samboer.

Sjalusi: Ja jeg er sjalu, men ikke hysterisk.

Tromsø: Mine foreldres hjemby.

Urettferdighet: Det er noe av det verste jeg kan se, lese om, høre om og oppleve av mennesker.

Verdifull: Dagen i dag er verdifull, den får vi aldri igjen.

Weber: Vi har en webergrill som er den beste vi har hatt.

X-games: Det har jeg sett på faktisk, men ikke fast hver gang.

Ydmykhet: Jeg har ikke problemer med å innrømme feil og svakheter. Heller ikke problemer med å se andres sider av en sak, og sier unnskyld hvis jeg tar feil.

Zalando: En nettbutikk jeg ELSKER å handle fra.

Ærlighet: Et ord som har stor betydning i alle sammenheng, og jeg setter veldig pris på ærlige mennesker.

Øvelse: Gir ikke opp, jeg vet at øvelse gjør mester.

Åpenhet: Jeg er en åpen person som deler mye av meg selv, men jeg jobber med å åpne meg mer.

Håper dere likte dette, jeg syns det var moro. Ha en fin fin kveld 😊

-Lene-

 

 

 

Jeg følte meg plutselig skikkelig usikker..

Alle har vi dager da energien ikke er på topp og i går var min dag, jeg orket rett og slett ikke å gjøre så mye. Og jeg følte at alt jeg prøvde å skrive ble feil. Jeg følte meg litt “ubrukelig” og slettet ting etter at jeg la det ut på insta og følte meg ikke bra nok rett og slett et øyeblikk. Jeg følte meg plutselig skikkelig usikker. Slike dager er slitsomme, og jeg er så glad for at jeg ikke har så mange av dem. Blir helt satt ut av meg selv jeg når jeg kjenner at jeg ikke har ork eller motivasjon, men men.. I dag er en ny dag og en ny mulighet til å ha det bedre, og det er en bra ting.

Jeg har lært i livet at man kan ikke gi opp, og akkurat i denne situasjonen jeg hadde i går så passet sitatet jeg har øverst på bloggen min meg perfekt. «Ikke la dagens skuffelser kaste skygger over morgendagens drømmer» Og det er nettopp det jeg tenkte, i morgen blir en bedre dag og vet dere hva, det stemmer.. jeg har en bedre dag i dag og jeg er happy og har energi igjen.. Jippi..

I dag skal jeg få vasket opp alt av klær, tørke litt støv, dusje og sminke meg litt, og fortsette å lære meg redigering av film. Det kommer seg, men kan ikke nok ennå. Ellers er det helg igjen og kanskje vi finner på noe koselig i dag, hvem vet.. det gjenstår å se. Ønsker dere en fin dag og ikke glem å tenke positive tanker, det er det beste hjelpemiddelet som finnes… I hvert fall for meg😘

-Lene- 

Mine tattoveringer, det er til å bli flau av…

Jeg har tatt noen tattoveringer i mitt liv som jeg ikke akkurat er så veldig stolt av i dag og burde fått de fjernet for lengst. Men, de er nå der enn så lenge, og jeg syns ikke det er så kult å vise dem frem. Noen av de må nødvendigvis synes da de er på steder som ikke er dekt på sommeren. F.L.A.U.T!!! For det første så ser man at de er gamle, for det andre så er de langt ifra fine.På det første bilde der er stjernetegnet mitt som var den aller første jeg tok for så mange år siden at jeg husker det ikke engang. Den er på puppen min, stedet tattovøren anbefalte meg å ta den, da det ikke skulle gjøre så vondt der. Den på bilde øverst til høyre, den er på skuldra mi, OMG, er det mulig. Ja jeg syns delfiner er fine, men ikke på skuldra. Den rett under der er jeg glad i, den tok jeg da Daniel ble født og det er jeg som skrev det navnet i ei skolebok mange år før han ble født. Nederst til venstre har vi mine kinategn, uff det er flaut å vise dem. Ikke noe bedre med de 2 “dråpene” jeg har på hofta, de er så gamle og dårlige at fy!! Og den beste av dem alle, er sola i korsryggen 🤦‍♀️🤦‍♀️ Men denne under her er jeg glad i, og denne syns jeg er fin “amor vincit omnia” “kjærligheten overvinner alt”Hadde jeg bestemt i dag, så hadde jeg hoppet over 5 av disse 7 tatto’ene, men når jeg ikke kan det så får jeg takke meg selv. Så takk Lene for disse flotte kropps smykkene 🤦‍♀️

Ha en knall kveld

-Lene-

 

Jeg er stolt over meg selv..

 

Det er noen ganger vanskelig å si positive ting til seg selv, som for eksempel det at man er stolt over seg selv.  Jeg har ikke alltid vært stolt i livet mitt. Lenge så følte jeg meg misslykka, jeg følte at jeg ikke levde, men bare eksisterte. På utsiden var jeg meg, den jeg alltid har vært. På innsiden hadde jeg en kamp med meg selv hver dag. Jeg kjempet mot den delen av meg som følte det slik, og det jeg kan si nå er jeg er så utrolig stolt over meg selv som har kjempet denne stille kampen, og vunnet.

Den dagen da jeg kjente at jeg seiret, er den beste i mitt liv. Jeg bestemte meg for at jeg IKKE var misslykka. Dette skulle jeg ikke bruke livet mitt på, det fortjente jeg ikke. Tankens kraft skulle få en ny styrke, nemlig meg. Og når jeg først bestemte meg, da var det ingen vei utenom. For det første så tenkte jeg at ordet misslykka, det skal ikke finnes i mitt liv, det er ingen som er misslykka! Jeg ville være den jeg var på utsiden på innsiden også, den personen som mine venner likte, den humoristiske meg.

Jeg visste at jeg hadde styrken i meg, styrken til å få det bra, og føle meg bra. Selv om at jeg hadde angst betydde det ikke at jeg var et dårlig menneske. Det måtte jeg innse, og det gjorde jeg..I dag ser jeg på dette som en erfaring fra en tid i livet mitt der jeg IKKE var stolt av meg selv. Jeg vet at jeg er målbevisst og bestemt på å få til ting jeg bestemmer meg for. Nettopp fordi jeg har styrke 💪

Vær stolt!!

-Lene- 

Hvem er du?

Du har sikkert opplevd selv å få spørsmålet om du kan beskrive deg selv med 3 ord? Det er egentlig vanskelig nok i seg selv det, men det går fint så lenge man tør å være ærlig med seg selv. Min beskrivelse av meg med 3 ord er at jeg er omsorgsfull, familiekjær og snill. Dette er 3 ting jeg vet at jeg er, så derfor føles det trygt å si det. Og med årene så har jeg blitt så mye flinkere til å finne positive sider ved meg selv så det å beskrive seg med bare 3 ord, kan ofte bli vanskelig fordi det er så mange ord som passer meg.Men, en ting jeg aldri har likt er spørsmålet “hvem er du?” ,da stivner jeg til og hakke peiling på hva jeg skal si. Grunnen til det er kanskje at for mange år siden når jeg tok mot til meg å kontaktet en psykolog for min dødsangst jeg hadde den gangen, så opparbeidet jeg meg en styrke for å tørre å gå dit. Jeg kom inn og han lente seg tilbake i stolen og det første spørsmålet han spurte var “Så, hvem er du?” Jeg bare 😱Jeg kjente at jeg frøys, jeg fikk ikke frem et ord og jeg satt der som en isbit som har begynt å smelte.Jeg sleit skikkelig, men heldigvis så skjønte han greia og omformulerte spørsmålet..phuuuu ! Jeg skjønner jo at dette ikke skal være så vanskelig som jeg tror det er, men kan dere beskrive dere selv med 3 ord og uten noen problemer svare på spørsmålet “hvem er du?”

-Lene- 

 

 

 

 

Hver dag var en utfordring…

I mange år hadde jeg en daglig kamp med meg selv, jeg visste at hver dag var en utfordring. Jeg visste at mine venninner kom med forslag om ting vi kunne gjøre sammen. Jeg visste at Daniel ville på kino eller på lekeplassen, jeg visste at utfordringene ville komme hver dag. Jeg visste at jeg igjen måtte si nei, jeg visste at jeg heller ikke denne dagen kom til å fortelle hvorfor. Jeg visste at min maske nok en gang skulle på og jeg visste at unnskyldninger måtte planlegges. Jeg visste alt dette, men de rundt meg visste ingenting.Dette var noen vonde år, jeg var ensom inni meg.. selv om at jeg hadde folk rundt meg hele tiden. Jeg var ensom med hva som foregikk, og jeg klarte bare ikke å få det sagt. Jeg trodde jeg skulle komme til å bli dømt og ikke forstått, jeg trodde noen kom til å le av meg, jeg så for meg var det tryggest å bare dele det med meg selv. Men der tok jeg feil.. for fra den dagen jeg åpnet meg om min angst så lettet det så på alt jeg hadde inni meg. Og endelig kunne jeg begynne å leve litt igjen.!At jeg NOENGANG skulle være åpen om dette, det hadde jeg aldri trodd på den tiden, men gud som det har vært til hjelp. Jeg kunne endelig senke garden min, jeg kunne endelig sette ord på hvorfor, endelig kunne jeg leve litt igjen. Det er så viktig å åpne seg til de rundt deg, de forstår når du forklarer, så snakk om det, det er ikke farlig, det er til stor hjelp. Og gir deg muligheten til å leve et bedre liv. Jeg er så takknemlig for all støtte jeg har fått opp igjennom årene ❤

-Lene- 😊

Noen dager er det bare helt tomt..

Å skrive en blogg kan til tider være en vanskelig ting, spesielt på dager hvor man sitter å stirrer på skjermen og er bare helt tom. I kveld har jeg hatt en slik kveld, hvor jeg setter meg ned for å skrive ned noen av alle tankene jeg har til innlegg i hodet. Har så mye jeg vill skrive, men når jeg skal begynne så tenker jeg på alt annet. Merkelig det der, og siden det ikke bare er enkelt bestandig så kan jeg vel like gjerne skrive om det. Det er ikke hver dag det går på skinner, det er ikke hver dag man er full av inspirerende ord eller har en bra historie eller har opplevd noe fantastisk eller vondt. Og det som er så godt er at det er helt ok, det er slik det er å være menneske. Man må ikke komme med noe gjennomtenkt eller planlagt hver eneste dag, vi er som vi er på både gode og dårlige skrivedager. Og det beste med alt er at selv på “tomme” dager kan man levere, for bare se, det ble jammen meg et innlegg av det også. ❤

“I tider som dette, er det viktig å huske at det ALLTID har vært tider som dette”

-Lene-💪❤

Ja takk til positiv energi…

I dag kommer det en skikkelig klagestatus fra meg, for i dag er jeg i skikkelig go’humør.. nei, jeg er ikke det. Jeg føler jeg stanger mot en vegg i dag, og vet ikke helt hvor jeg skal begynne for å sortere alle ting. Det er så slitsomt, og jeg liker ikke å ha det slik.

Jeg bruker å ha ganske så god kontroll på alt som skal gjøres og ordnes, men akkurat i dag føler jeg meg litt stengt inni et hjørne. Prøver å puste dypt og roe ned, men foreløpig så kjenner jeg bare stress inni meg. Og jeg, jeg er ALDRI stressa!

Så jeg tror jeg skal kle på meg (for noen sommer er det jo heller ikke) å gå meg en tur, det bruker å hjelpe. Jeg vet at jeg bare må ta en ting om gangen så går det fint, men før jeg er i gang så virker alt så rotete oppi hodet.

Jeg skriver det som det er, og det er ikke alltid rosenrødt, men jeg VET at det snart blir bra, og det ser jeg frem til. Ønsker dere en fin dag, og send gjerne over litt positiv energi til meg, i dag trenger jeg det

🤩 Smil til verden, og den smiler tilbake🤩

-Lene-😘

Derfor elsker jeg å blogge….

“Jeg fortalte tidligere i dag at det var ganske tøft i starten da jeg begynte å blogge, men nå skal jeg fortelle de utrolig fine fordelene jeg har fått/oppdaget ved å blogge 😊 Og det er så mange, og jeg er så utrolig glad og stolt av også denne delen av mitt liv…”Da jeg var kommet skikkelig i gang på WP så begynte jeg å bli meg selv, noen ganger er det jo fortsatt slik at man ikke helt føler for å legge ut et og annet bilde. Men det er ikke noe problem, sånn erre bare. Gjennom bloggen får jeg utfordret meg selv på en ny måte, på en god måte. Det er nemlig så mye jeg har lyst å gjøre, og kanskje har hatt lyst til lenge, men ikke gjort. Nå når jeg trenger både opplevelser og inspirasjon så vil jeg mer ut, gjøre mer og oppleve mer og ikke minst gjøre ting jeg ikke har gjort før. Det liker jeg og det bedrer seg dag for dag….

Jeg føler jeg lærer masse av andre innlegg, jeg får både inspirasjon og tips via dere. Jeg trives kjempegodt med dette og jeg gleder meg så til jeg får kjøpt meg kamera så jeg kan begynne å ta masse bilder, det er litt kjipt å bruke mobilkamera, det er ikke det samme. Men, nytt kamera kommer… soooon.

Jeg har alltid noe å gjøre, og jeg merker at øyne og ører er mer med på alt som skjer rundt meg, det kunne jo dukke opp et tips til innlegg rundt om kring. Så har jeg kommet til det stadiet hvor jeg koser meg med det jeg gjør, føler ikke noe press og tenker så lenge jeg er fornøyd med det jeg presterer så er det alt som betyr noe. At dere liker det også er en stooooor bonus det også, og jeg bryr meg ikke i DET HELE TATT over kommentarer som ikke er bra som kommer inn. De går rett i søpla, så lenge det ikke er konstruktiv kritikk da, de skal jeg ta med.

Jeg har full støtte av min kjære samboer til å bruke tid ved pc’en( det blir endel), og han hjelper meg også så fort jeg skulle trenge det. Innimellom så tjener jeg også litt på innlegg og det er jo bare så moro, og jeg har bestemt meg for å ikke si ja til noe jeg ikke kan stå for. Så alt i alt så sitter jeg i dag igjen med bare fordeler ved det å skrive en egen blogg.

Og dere, mine kjære bloggkollegaer. Jeg føler jeg “kjenner” så utrolig mange av dere, selv om at vi ikke har møttes, så har jeg blitt kjent med endel nye folk. Når man følger bloggere daglig så kjenner man dem jo litt ikke sant. Fått fin kontakt på både instagram og facebook med endel av dere og det er så koselig. Så til ALLE dere som leser min blogg, kjente eller ukjente…TUSEN HJERTELIG TAKK for at dere velger å følge meg og lese mine innlegg, det betyr så utrolig mye…😘Klem fra meg 💐🌹😘

 

Starten på bloggen var vanskelig…

I dag har jeg lyst å fortelle om alt som skjedde oppi hodet mitt da jeg startet og blogge. Det var ikke bare bare og jeg hadde litt issues i starten, men jeg jobbet meg gjennom det for dette var virkelig noe jeg ville holde på med. I første innlegg i dag skal jeg fortelle om det jeg syns var vanskelig og tøft, etterpå kommer fordelene” Da jeg startet bloggen min tenkte jeg ikke så mye annet enn at det er kjekt å ha en plass å skrive, og dele litt fra mitt liv. Dette var da på blogsoft og innleggene mine kom ikke ut på forsiden av blogg.no. Kunne innimellom betale for en shoutout på side2 eller nettavisen, men det gjorde jeg ikke så ofte.

Jeg har lest noen blogger opp igjennom tiden, og fikk med meg endel (les ekstremt mange) krasse kommentarer enkelte fikk. Tenkte da at herregud, så utrolig tøft gjort det er å komme seg gjennom stormer med hat, hvordan hadde jeg taklet 1 brøkdel av det tro.

Satt vel etterhvert igjen med følelsen på at det var bare noen av mine venner som leste min blogg, så jeg slappet av litt og syns ikke det var så skummelt likevel. Og da blogsoft skulle stenge så ville jeg jo ikke slutte å skrive så da måtte jeg jo søke meg over på WP. Og svaret på det ble “Velkommen til WP og din nye blogg”.

Da kjente jeg at jeg ble skikkelig redd, for nå var liksom ikke bloggen min så anonym lengre, og jeg følte sterkt på en prestasjonsangst. Jeg hadde frem til da brukt mange timer av en dag for å levere, sminket meg, og tok ikke et bilde uten sminke. Dagene mine gikk til å tenke blogg, blogg, blogg…. Så kom det en kommentar som satte meg helt ut..

Det var en mild kommentar, som ikke gikk på meg personlig, men den var ikke positiv. Den lille kommentaren satte meg i en situasjon der jeg ville bare stenge bloggen, for jeg tenkte at hvis denne kommentaren setter meg såpass ut, så er ikke dette noe for meg. Jeg ville ikke legge ut innlegg på ny plattform! Så jeg bestemte meg for å slutte…. i et par timer hehe…

Jeg følte at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke klarte å levere som alle andre og at jeg ikke hadde et spennende nok liv osv osv… Jeg ble kritisk til meg selv, begynte å finne feil ved meg selv, og bilder jeg før synes var fine var nå stygge. Dette begynte å tære på den lille selvtilliten jeg hadde, jeg likte ikke meg selv, og den jeg følte jeg hadde blitt.

Nå var det på tide å ta et valg. Enten så måtte jeg ta et oppgjør med meg selv og fortsette med jeg vet jeg er så glad i, skrive og ta bilder. Eller så var det bare å slette bloggen. Tanken på å slette den var nok til at jeg fokuserte på det jeg liker og sluttet å være så kritisk til meg selv. Første innlegg jeg la ut med WP var kort, og med et bilde jeg aldri egentlig kunne tenkt meg å lagt ut, men det var første steg til å si til meg selv:” Jeg er meg, og jeg gjør så godt jeg kan”, det førte til det som nå er det beste jeg vet, nemlig å blogge ❤ Ha en fin mandag, og nytt innlegg om fordelene kommer ❤

-Lene- 🌹