Jeg har medlidenhet for andre, men jeg føler at jeg kanskje har litt for mye av det. Jeg bruker det unødvendig mye og det må jeg bli kvitt. Så klart har jeg det for venner og familie, for bekjente og firbente. Men jeg har det også for isbilen, for den stakkars edderkoppen som blir kasta ut, eller for kunder foran meg i køen som får avvist på kortet sitt i kassa. Det er litt slitsomt faktisk og jeg har heldigvis stengt linjene mine for telefon selgere og takker nei før en dørselger får sagt hva de selger (hvis ikke det er barn som selger da så klart).
Jeg syns at det å ha medlidenhet for andre er en fin ting, men når man nesten syns synd på høstløv som faller fra trærne, da har det gått litt langt. Isbilen kjører forbi, sjåføren smiler og vet at vi har unger i hus. Da må jeg gå inn, men han spiller den fine musikken LENGE utenfor. Da må jeg gjemme meg, glemme at den står der og håpe at han kjører snart. Eller så er fryser’n stappa av is snart. Det er ikke normalt å ha det sånn da…. Så jeg skal prøve å gro litt tykkere hud på de områdene jeg trenger det..Ellers så er det middag hos Mamma i dag, det skal bli koselig og det gleder vi oss til.. Håper dere har en fin dag 😘
De fleste som driver med sosiale medier vil ikke komme med utsagn som kan gi dårlig selvtillit, kropps press eller gjøre andre usikre på seg selv. Og de fleste gjør det ikke fordi de virkelig ikke liker det. Men likevel legges det ut bloopers gang på gang uten at jeg tror de selv er klar over det. Jeg skjønner at man kan gå litt i surr på hva man sier her og der når man legger ut noe både på blogg, noe på insta og noe på snap. Innimellom snakker man jo rett fra levra og det er da det skjer, det er nok da man kan “glemme” hva man før har sagt.
Tanken er god på at man ikke skal lage kropps press eller at du faktisk mener at alle skal være som man er, og at alle er like gode uansett hvordan man ser ut, inkludert deg selv… Men det er kanskje viktig å ha samme mening på alle kanaler. Har man ikke det så er oddsa for at det kræsjer ganske stor. Står man for en ting og virkelig mener det så mener man det over hele linja.
Du legger feks ut et innlegg hvor du forteller at du skal legge om kostholdet, ikke fordi du skal gå ned i vekt, vekten er bare et tall, men for helsens skyld, fordi kroppen har godt av det. Du er fornøyd som du er, men har dårlig energi i hverdagen, du vil føle deg mer opplagt. På en annen kanal noen dager senere er du oppgitt over at ei bukse ikke passer fordi du har gått opp noen kilo, du liker ikke kroppen din og gleder deg til å komme i gang å få de ekstra kiloene vekk.
Du skal plutselig slanke deg.. du er ikke fornøyd med deg selv. Og det er greit nok det, slik kan det være for alle innimellom. Men jeg tenker…. hadde ikke du en annen moral i innlegget ditt, var du ikke fornøyd som du var sa du..
Ikke gjør det så komplisert, vær deg selv du også…På alle dine kanaler ❤
Just saying….
Ha en fin fin kveld 😘
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Med inspirasjon fra innlegget til Marte Johannessen har jeg lyst å vise en takknemlighet ovenfor mine venner og bekjente. Jeg har en herlig vennegjeng som har støttet meg i tykt og tynt, delt dårlige dager med meg, delt gode dager med meg og latt meg ta del i deres liv på opp og nedturer. Men mest av alt har de bidratt til mange morsomme dager/kvelder, lange gode samtaler og de lar meg vite at de alltid er der om jeg skulle trenge dem..Venner er så utrolig viktig, for meg er de noe av det viktigste jeg har i livet mitt. Jeg har mange gode nære venner, mange gode venner jeg ikke omgås så ofte, men snakker en del med. Og jeg har mange nye bekjentskaper som jeg setter så utrolig stor pris på. Jeg føler meg privilegert, jeg føler meg glad og jeg føler meg aldri alene. Når jeg attpåtil føler at jeg gjør en forskjell for noen, hjelper noen med noe, eller gir et støttende ord, da føler jeg meg lykkelig. Og nettopp dette vil jeg rette en takknemlighet til, for uten dere hadde jeg aldri følt det slik.. Takk for at dere er der for meg og lar meg være der for dere, noe som er vel så viktig for meg ❤
Lykken er….. dere❤
Ønsker dere en fin lørdag
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
I dag så våknet jeg med et go’humør og det er enda godt da dagen skal gå til vasking i huset. Jeg syns det er så ekstremt deilig å starte helgen med nyvaska duft i huset. Et lite tips til deg som sliter med skjolder på kjøkken benken enten du har stein eller laminat. Kjøpte engangs kluter på europris i går og endelig har jeg ingen skjolder etter vask av kjøkken benken. Så disse anbefaler jeg virkelig.I dag kommer D & M og lille Amelia på middag og jeg gleder meg så til å få besøk av dem, det blir jo så klart taco siden det er fredag eller så blir det helt feil for de andre 3 småtrolla her i hus. Fredag er fredag og uten taco så blir ikke helgen den samme hehe. Nå driver jeg å koker kjøkkenhåndklær for jeg er lei av gråfargen og at flekker forblir etter vask. Så da tyr vi til et godt gammelt råd…. Nemlig å koke de.Vel, håret er satt opp i en dott, vaske t skjorta er på og jeg er klar for å få dette huset til å skinne… Håper dere får en fin dag…
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Dagene er stort sett gode for meg, men noen dager blir ekstra gode når jeg vet jeg har nådd noen med det jeg har skrevet. Når jeg vet at jeg har gitt de beste rådene jeg kan, når jeg kan dele min erfaring og mine tips og triks. Da smiler livet til meg, da føler jeg at jeg har oppnådd noe bra. Det skal ikke mer til enn at jeg vet at EN person kanskje har det litt bedre enn før etter en samtale med meg.
For i dag er en slik dag, jeg har nådd en person, jeg har skrevet noe som har truffet noen i hjerte og det gjør meg så utrolig godt på en måte. Og det at den personen forteller meg det og spør meg om råd gjør meg varm om hjerte. At jeg kan bidra, at jeg kan hjelpe. Jeg har svar på noe noen trenger å vite, noe noen prøver å takle, noen som har det slik jeg har hatt det.
Jeg har alltid hatt den tanken at ting skjer for en grunn og at det er en mening med alt. Og akkurat i dag var jeg for første gang i mitt liv glad for at jeg hadde en vond erfaring som gjorde at jeg kunne strekke ut en hånd og gi gode råd. Jeg får vondt av at jeg vet det er mange som har det slik, men jeg har troen på at det en dag blir bra… Du kan hvis du vil ❤
Ha troen på deg selv
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
Denne dagen som er markert som i dag for psykisk syke er dagen for å tenke litt ekstra på hva man kan gjøre for å bedre dette. Disse dagene hjelper ikke en psykisk syk annet enn at man vet at det blir tenkt litt ekstra på av de fleste. Jeg har selv levd med angst i ALTFOR mange år, men jeg har nå overtaket, for jeg styrer angsten, den styrer ikke meg. I mange år tok den over livet mitt, den holdt meg innestengt og den kvelte meg sakte, men sikkert.
Ingenting ble bedre før jeg snakket om det, da jeg holdt det for meg selv så kom jeg ingen vei. Men så fort jeg åpnet meg, fortalte om det så fikk jeg en ny styrke til å bekjempe denne panikk/sosial/døds angsten som tok over livet mitt. Det er vanskelig å få full støtte fra mennesker som ikke har opplevd dette og det er veldig forståelig. Så det som er viktig er å få snakket med noen som skjønner deg, noen som har forståelse, noen som ikke trykker deg lenger ned ved å presse deg til å gjøre noe du ikke kan, noen du stoler på.
Kanskje en person som har overvunnet angsten er det beste. De skjønner, men vet også hvilke tips å gi til å komme seg litt ut og frem steg for steg. Jeg kom til et punkt der den ikke lenger skulle holde meg nede, den skulle ikke lenger låse døra for meg. Jeg tok tak i den, tok over nøkkelen, putta angsten i lomma, låste opp døra og gikk ut.
For det finnes en løsning, det finnes en måte å overvinne angsten, i det minste finnes det en måte å lære seg å eie den. Men det betyr at DU må ta tak i den. Det er ingen andre som kan gjøre det for deg og det er viktig å prøve ihvertfall.. for livet kan bli bedre om du for eksempel er plaget med den psykiske lidelsen ANGST. Spør meg gjerne om det skulle være noe du lurer på, for jeg kan et triks eller 2 på veien til å ta rotta på den!! Snakk om det, det er steg 1 til et bedre liv ❤
Legger ved noen linker til innlegg jeg har skrevet..
Oppe tidlig og kommer ikke helt over drømmen jeg hadde i natt. Det er ikke alltid man husker det man drømmer, men jeg husker veldig ofte drømmene mine like klare som en film. I natt var det en litt komisk og merkelig drøm, for når jeg sto opp og kom ut i stuen så satt mitt 12 dager gamle barnebarn Amelia og spiste frokost ved spisebordet.
Hun snakket som en foss, men var fortsatt bare 12 dager gammel.. “Hva gjør du her så tidlig?” spurte jeg henne etter at det første sjokket over at hun faktisk satt der hadde “lagt” seg. “Mamma og pappa hadde ikke mer cornflakes igjen så da kom jeg hit fordi jeg vet at du har det”. Jeg satt bare å så på henne og kunne ikke tro mine egne øyne. Så hoppet hun ned fra stolen og gikk inn på kjøkkenet. “Jeg skal bare hente en kopp kaffe jeg”, sa hun..Nei nei nei nei, du kan ikke det Amelia!!
Da brå våknet jeg, klokka var 02.20 og jeg var stressa..Måtte smile litt av drømmen, hvor i all verden kommer disse drømmene fra egentlig… Og det var utrolig rart å se en så liten baby sitte på stolen og snakke som om hun var 20 år. Merkelig kan man si…
Ja, da skal jeg få æren av å skrive på bloggen til Lene… johoo ! Å da velger jeg jo et skikkelig ikke jippi tema, men et som jeg synes er kjempeviktig! Helse hos barn og unge, psykisk helse…. hos de av oss som ikke er helt ferdig laga ennå, de som blir mest utsatt av hva som skrives, snakkes om å deles på sosiale medier… de mest sårbare….barna våre.
De vi skulle brukt all vår tid på å beskytte. Men det virker ikke som om det er så viktig for oss lenger detta , det å lage en trygg plattform for de å stå på. At de har trua på seg selv, at de tør å stå for det de tror på, tør det å bare være, bare leve…. leke, spille og puste. Dette er et viktig tema, men hva gjør vi med dette da? Vi kan begynne i det små, vi kan snakke med barna våre allerede fra tidlig alder, for det å prate om ting, prate om alt er så utrolig viktig og ikke minst virkningsfullt.
Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvor stor virkning det har på oss mennesker, det å klare å sette ord på tankene, det å klare å si disse ordene høyt, dele de. Begynn der…. la barna dele med egne ord om hvordan barnehagedagen har vært, hvor vanskelig det er å gå i 6 klasse og presset fra de andre vennene. Hvor vondt hjertet gjør når kjæresten slår opp å hvor vanskelig det er med lekselesing og venninne krangling.
Vi må ta oss tid! Tid til å virkelig lytte og faktisk høre på det som blir sagt! Ikke alltid gi råd, men alltid gi støtte! Dette var noe av det jeg hadde på hjertet idag så håper noen av dere fant dette litt interessant å lese. Ta vare på hverandre å pass på barna deres, la de vite at dere er der for dem uansett!
Samtidig som jeg sitter her og er nervøs for dagens tannlege time så prøver jeg å tenke på noe annet, noe som er viktigere å tenke på selv om at jeg syns synd på meg selv i slike sammenheng som dette. Jeg prøver å skifte fokus og tenker på det jeg selv skrev for ikke så lenge siden om å klage, om å sutre for småting.
For dette er jo egentlig bare småting, dette er en dråpe i havet i forhold til hva mange andre går igjennom hver dag. Jeg skal til tannlegen bare, jeg kommer ut derfra med en frisk fin tann, jeg får ingen varige men og heller ingen bivirkninger av dette.
Fornuften min sier at jeg skal tenke fornuftig, glede meg til å få dette gjort og heller tenke på det at jeg er heldig som får fikset en ødelagt del av meg. Og heldigvis har jeg en god evne til å lytte til den fornuftige siden, så nå ser jeg heller frem til å bli ferdig, enn å grue meg til å starte. Litt nerver har jeg, men det er vel bare normalt.
Jeg har alltid vært utrolig glad i å ta bilder, og som regel er ikke jeg den som er foran, men bak kamera. For noen år siden så var jeg foran kamera på en foto shoot og jeg kan ikke si at jeg trivdes så godt der. Men det var moro å få prøve seg på det også og jeg tror det blir med den gangen.. Nå går jeg for selfies enn så lenge. Det som er mitt problem er at jeg for et par år siden mistet lysten til å ta bilder lenger, jeg solgte kamera og var fornøyd med det.
Nå som jeg har kjøpt nytt så har jeg igjen kamera med meg overalt og jeg kjenner at lysten på å ta bilder tar seg mer og mer opp. Det gjør meg så glad fordi det er en ting jeg vet jeg trives ekstremt godt med, det å ta bilder av alt og ingenting. Jeg gleder meg til vi får en mulighet til å dra på en weekendtur bort, hente med meg hjem litt inspirasjon og ta masse bilder av andre steder enn her rundt omkring.
Nora 1 år
Jeg tok bilder av alt, nyfødt, dåp, 1 års dager, konfirmasjon osv og koste meg glugg ihjel med i det. Det var alltid noen som spurte om jeg kunne ta bilder og det var så moro. Nå kan jeg jo litt mer ang lys og bruk av kamera og gleder meg til å komme igang med litt annet enn himmel og hav bilder. .
Hobbyer er en ting som er viktig for meg og nå som jeg har denne bloggen er jo bilder en vesentlig del av den, så det er bare å brette opp ermene å sette igang for alvor. Og jeg er veldig glad for at lysten kommer tilbake mer og mer. Så snart skal lille Amelia være min modell, litt ekstra enn hun allerede er ❤
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook også ❤
